De fleste som kjører rallycross i Norge er amatører, og bruker av både fritid og egne penger for å dyrke sin sport. |
||||||||||||||||||
Slik har sporten mye til felles med vår egen idrett. Men det er en rekke andre faktorer vi også har felles. Undertegnede dro til Lyngåsbanen for å ta denne sporten nærmere i øyesyn sist søndag.
En venn av meg er norgesmester i både bakkeløp og rallycross. Johny Sandmo(42) fikk bilsport inn med morsmelken. Far Roy Sandmo var en av landets fremste, norgesmester 5 ganger i rallycross, mens mor Inger Lise var en dreven PO løp utøver. Det var uunngåelig at Johny ble bilsportentusiast.
Arven går videre, og Johnys sønn Christian (18), har kjørt i 2 år, og er en av landets fremste i sin klasse. I Norge får ungdom anledning til å kjøre løp i rallycross fra fylte 16 år, så Johnys datter Lise (15), verker etter å komme i gang.
Både Johny og Christian skulle kjøre på Lyngås denne søndagen, så undertegnede reiste spent til Lier. På tribunen var jeg så heldig å bli guidet gjennom alle regler og opplegg av Johnys kone, Cecilie, som er den som holder fortet mens familien jobber med bilene bortimot 1200 timer i året på fritiden. Sto Cecilie fast på et av mine mange merkelige spørsmål, så var mor Sandmo eller andre svært behjelpelige med å svare. I det hele var det kjempejovial stemning, og ingen overlegne miner overfor min totale uvitenhet om sporten. I tillegg var det mye spesielle og entusiastiske personer å se.
Dette var 4. runde av i alt 5 NM runder. Hver runde består av kvalifisering fredag og lørdag, og med forskjellige finaler søndag. I finalene kjører 6 biler mot hverandre, 6 runder rundt den 877 m lange banen på Lyngås. Fra kvalifiseringen har 4 biler gått til A finalen, mens 6 biler i B finalen skal kjempe om de 2 siste plassene i A finalen. Familien Sandmo har et budsjett for 2009, på beskjedne kr. 250 000.-, på far og sønns deltagelse, mens konkurrentene har opp til 3 millioner i budsjett på en bils deltagelse. I overkant av kr. 100 000.- er sponsormidler, mens underkant av kr.150 000.- kommer fra egne midler. Det sier seg selv at familien Sandmo stiller med noe handikap når det gjelder økonomi/biler, men ligger kanskje fremst når det gjelder kunnskap, dugnadsånd og lidenskap.
Alle var skjønt enige om at deres deltagelse ikke hadde vært mulig uten all støtten fra eldstemann, Roy Sandmo, på alle måter. Barnebarnet Christian lå før helgen på 6 plass i sin klasse, men hadde kun kjørt 2 av de 3 løpene. Klassen heter “super nasjonal inntil 1600 cc”. Bilen skal med fører veie minimum 870 kg, og stikkprøver ble tatt på vekta. De kan trimme så mye hester de vil ut av motoren, men ingen turbo eller 4 wd.
Bilen til Christian er en Honda civic med ca. 225 hk. Bensinen er en etanolblandet miljøbensin, som vel for den vanlige mann lettest kan forklares som ca.105 oktan. I følge Johny kan han kjenne lukten av korn når han kjører. Hvis man ser bort fra alle arbeidstimene har bilen til Christian kostet ca. kr.100 000.- Motstanderne hans har biler opp til ca. kr. 500 000.- Christian startet i B finalen i sin klasse, for å forsøke å kjempe seg til A finalen. Han var altså blant de 10 beste av i alt ca. 20 biler denne gang. Etter kjempekjøring av unggutten, ble det seier i B finalen og dermed plass i A finalen, dog med nest dårligst startspor. I A finalen gjorde han igjen et flott løp, men måtte nøye seg med en meget pen 5. plass, tett bak de beste. Det er vel unødvendig å nevne at unggutten stod høyt i kurs hos Sandmo gjengen. På mine spørsmål om hva det var som fasinerte unggutten med denne sporten, svarte han utfordring, adrenalin og moro. Alt slitet gjennom vinteren med å bygge bilen var glemt når han stod på startstrek i første løpet om våren. For øvrig går han på bilmekanikerlinjen på Åssiden. Sesongen er fra april til oktober, og de prøver å delta i 5 rallycrossløp og 5 bakkeløp. Bakkeløp kjøres en og en, mens i rallycross kjempes det mot andre biler og på tid i kvalifiseringen. Finalene går kun på plassering. Sammenlagt gjennom sesongen går på poeng oppnådd i hver av de 5 NM rundene.
Da jeg spurte ham om trening, viser det seg at forbundet har en talentgruppe som møtes på samlinger noen ganger på NTG gjennom året, og vår judovenn/trener, Fredrik Brenna Lund er trener. De kjører mest egentrening gjennom året, 7-8 timer i uken, med fokus på styrke og utholdenhet. Selve kjøretreningen får de noe på Gardermoen banen, men ellers blir det løpene og evaluering av disse som er den viktigste treningen. Lyngåsbanen er 2/3 deler grus og resten asfalt. Starten og første delen av banen går på asfalt. Det var helt rått å se hvordan sjåførene håndterte bilene på de to forskjellige underlagene. Undertegnede har vært yrkessjåfør i snart 40 år, men disse sjåførene hadde nok kjørt rundt meg som de ville. Da jeg snakket med Johny, mente han følgende faktorer var viktig for suksess: – Bil/motor/kjøreegenskaper – Teamet må fungere i alle ledd – Sjåførens egenskaper. Han må være bra på følgende: – Rolig – På hugget – Kunne faget – Reaksjonsevne – God fysikk – Rutine – Kosthold. Så var det tid for Johnys A finale, som han hadde kvalifisert seg til med beste startspor. Klassen heter “supernasjonal inntil 2000 cc. Bil og fører må veie til sammen minimum 920 kg. Ingen turbo eller 4 wd. Johnys bil er en Opel kadett med ca. 290 hk. Rundt 25 biler i klassen.
Før denne helgen lå Johny på 2. plass i NM sammendraget, 2 poeng bak leder. Det er 20 poeng for å vinne helgen, 17 for andre plass, 15 for 3. plass 13 for fjerdeplass, 12 for femteplass osv. Ut fra starten på asfalten, lå Johny på andre plass, og presset på leder rundt grusen, da motoren plutselig sluttet å virke før første runde var ferdig. Skuffelsen var selvfølgelig stor, men Johny tok det hele med stoisk ro, og regnet seg fort til at han etter helgen ligger på tredjeplass, kun 1 fattige poeng bak de to som deler ledelsen. Dermed blir den siste NM runden i slutten av august, på Gardermoen, avgjørende. Johny og Christian kjører i samme klasse i bakkeløp, og senior leder NM etter 2 runder, mens junior ligger på 5. plass. Før Gardermoen skal de kjøre 3. og 4. runde av NM bakkeløp. Undertegnede har alltid vært fasinert av motorsport, men tiden har ikke tillatt annet enn tv titting vedrørende de forskjellige motorsportene. Formel 1 er fascinerende, men litt langdrygt. Da synes jeg roadracing er mer spennende og actionfylt, selv om også det kan bli litt langdrygt. Rallycross var nærmest kampsport og kontaktsport. Skikkelige fighter fører mot fører, og med kontakter noen ganger som var i overkant.
Men, Røde Kors hadde stille dager på Lyngås, heldigvis. Dette var action og spenning innenfor 2-3 minutter, gjennom flere løp i løpet av en helg. Ikke så ulikt karate. Avslutningen av NM i rallycross på Gardermoen må jeg forsøke å få med meg. Dette ga mersmak, og spesielt spennende når man kjenner noen som deltar og som i tillegg kjemper i toppen.
|