Det er med stor sorg jeg mottok budskapet om at Tor H. Nilsen brått hadde gått bort natt til i dag, mandag 19. august, 61 år.

Da jeg av forbundet ble bedt om å starte en karateklubb i Bærum i 1977, fikk jeg raskt Tor, hans kone Sigrun og barna Naidi og Mattis som elever.

Tor var også på den tiden leder av den psykiatriske institusjonen jeg jobbet ved.

Med sin livsvisdom og faglige kunnskaper i tillegg til de flotteste menneskelige egenskaper man kan tenke seg, ble Tor en mentor og veileder for meg, i tillegg til en svært god venn. Når det første styret ble dannet i Mizuchi, var det derfor naturlig for meg å be Tor om hjelp til å lede klubben. Selv var jeg 23 år gammel, ung og uerfaren, men Tor støttet meg og ledet styret i klubben de første årene med klokskap og livserfaring.

Selv om det var 25 år siden han sluttet i Mizuchi, sluttet han aldri å følge med i klubbens utvikling, og gav råd hver gang jeg trengte det. Senest tre dager før sin død, veiledet han meg i vanskelige spørsmål vedrørende Mizuchi.

 

Han inspirerte meg også til å begynne med rypejakt, og veiledet meg på min første rypejakt, og flere ganger senere. Rypejakt var en av hans store lidenskaper som han overførte til meg. Han hadde faktisk vært på rypejakt i helgen med andre gode venner av oss, da han brått gikk bort natt til mandag.  

 

En av de virkelig store kjempene i mitt liv har gått bort.

Et tomrom så stort at nok ingen kan fylle dette.

 

Mine tanker går først og fremst til Sigrun og resten av familien.

En vennekrets av formidabel størrelse vil også måtte bruke lang tid på å komme over sjokket og tapet av denne fantastiske mannen.

Minnene om Tor er mange og gode. De vil for alltid være der, etter et fantastisk flott menneske, som gikk så altfor tidlig bort.

 

På vegne av Mizuchi, meg selv og min familie vil jeg avslutningsvis si,

takk Tor.

 

Geir V. Henriksen Leder og Hovedtrener Mizuchi Karateklubb