Verden og familien Thomassen vil nok aldri glemme 2. juledag 2004.

Caroline Thomassen Foto: Aslak A. Nilsen

Mamma Gunn, pappa Steinar og de to ungdommene, Caroline(15) og Nikolai(13), overlevde verdens hittil største naturkatastrofe med nød og neppe.

Steinar er en av lederne Mizuchi ofte har med på konkurranser, mens Caroline og Nikolai er blant landets mest lovende i sine aldersklasser. Caroline er tatt ut på  ungdomslandslaget til British Open i januar, mens de begge er tatt ut til vårt stilarts VM i Skottland i mars. Steinar skal etter planen være med som leder ved begge anledningene.

 

Vi visste at de var i et av de hardest rammede områdene i Thailand, og vi ventet i spenning på livstegn. Vi fikk melding et par dager etter katastrofen, at de såvidt unngikk å havne på tapslistene, og bekreftelsen kom i Dagbladet 30.12, med artikkel over 2 sider.

Nyttårsaften landet de med et ambulansefly, som hadde måttet mellomlande i Dubai. Grunnen til at de ble fløyet hjem med ambulansefly, var at begge de unge var skadet, og Caroline var sengeliggende med intravenøst.

 

Vi har snakket med Steinar som fortalte følgende:

De bodde i en strandbungalow i Phi Phi. Steinar gikk en tur på stranden, mens Gunn og Caroline var igjen hos Nikolai, som slet med maveproblemer.

Plutselig oppdaget Steinar at vannet sank raskt, og nærmest forsvant. Han ropte til de andre at de måtte komme ut og se på fenomenet.

Gunn og Caroline kom ut for å se, mens Nikolai ble igjen inne i bungalowen.

De så at noen japanere begynte å løpe opp fra stranden, og oppdaget de store vannmassene som er på vei innover. De begynte å løpe, Gunn og Caroline oppover mot en skråning, mens Steinar løp inn i bungalowen for å få med seg Nikolai. Sammen fikk de med vannmasser opp til livet kommet seg ut av bungalowen, og opp på taket av denne.

 

Etter at vannet var i ferd med å ta med seg bungalowen de satt på, kom de seg over på neste bungalow innover. De hadde mistet kontakt med Gunn, men hadde sett at Caroline hadde prøvd å unngå å bli dratt ut på havet, ved å holde seg fast i noen busker. Nå hadde Caroline forsvunnet i de frådene vannmassene, og var borte. Etter hvert hadde Steinar og Nikolai klart og komme seg innover og oppover skråningen, hvor de traff Gunn, som var sikker på at de to var tatt av vannmassene.  De hadde skrubbsår og var forslått, og Nikolai hadde pådratt seg et dypt kutt i den ene foten.

 

Her ble de sammen med andre overlevende sittende å vente til de verste vannmassene hadde trukket seg tilbake. Etter 4 timer forlot Steinar de andre og gikk ned mot stranden for å søke etter Caroline. Da hørte han en stemme som ropte ”pappa”, og han ropte hvem det var. Da han fikk ”Caroline ”til svar, trodde han han hørte feil, og gjentok spørsmålet. Han fikk samme svar, og raste ned skråningen mot stranden. Der fikk han øye på en jente som ikke hadde Carolines klær, og var ikledd en redningsvest. Skuffelsen var stor da han et øyeblikk trodde at det ikke var Caroline likevel, men så viste det seg at det var henne, iført klær og redningsvest hun hadde fått av lokale hjelpere. Gjensynsgleden da alle fire igjen traff hverandre kan nok vanskelig beskrives.

De hadde vært utrolig heldige som hadde vært midt oppe i historiens værste naturkatastrofe og overlevd.

Caroline Thomassen Foto Aslak A. Nilsen

 

Alt vi andre har sett på tv og lest om i aviser, har familien Thomassen opplevd på nært hold.

Heldigvis for familien Thomassen og alle oss som kjenner familien, fikk denne forferdelige katastrofen en lykkelig slutt.

Vi føler med alle de som ikke fikk oppleve en slik slutt, samtidig som vi ønsker familien Thomassen lykke til med rekreasjonen, og gleder oss til å se dem på trening igjen.