Det er bare noen måneder siden undertegnede tok med klubbens Rasmus Verlo (se artikkel annet sted på denne siden) for å trene muay thai (thaiboksing) i Chokdee gym i Cha-Am, ca. 20 mil syd for Bangkok.
Nå arrangerte ledelsen av treningssenteret et stort muay thaistevne på plattingen «Sea point view», sentralt i Cha-Am Beach: Tolv muay thaikamper og én boksekamp. Muay thai var for alle aldre og kjønn, mens boksekampen var for veteranklassen.
Muay thaistevne i Cha-Am: ringen er klar
Høydepunktet var utvilsomt kampen mellom han som trente Rasmus, Thalayngern og en motstander fra Bangkok. Thalayngern er regjerende verdensmester i – 55 kg, så motstanderen var absolutt i toppklasse, med rå hurtighet og spesielt farlig med albuer. Det var ikke tittelkamp, men Thalayngern tok oppgaven skikkelig på alvor. Interessant å legge merke til at han faktisk brukte yoko geri ved flere anledninger i stedet for mae ashi geri (rett frem med forreste foten). Det er svært sjelden man ser yoko geri i muay thai. Etter å ha presset motstanderen med et svært variert repertoar av lave spark og slagkombinasjoner i de to første rundene, men også nesten gått på en smell flere ganger av de farlige albueteknikkene til motstanderen, gikk motstanderen ned etter kombinasjon lave spark og høye slag. Thalayngern hadde åpenbart respekt for motstanderen og var veldig glad og fornøyd over å ha vunnet på knockout (KO).
Treneren til Rasmus oppe, motstanderen nede
Den andre utøveren fra Chokdee, Thalaythong, som er avbildet i artikkelen om Rasmus hos dem, måtte se seg slått på poeng av en skarp motstander fra Bangkok.
Det var fem utøvere som ikke var fra Thailand: en dame fra Sveits, som tapte på teknisk KO (TKO) etter at nesen hadde tatt imot for mye, en veteranbokser fra Nederland, som vant på KO i andre runde, og tre unge, franske brødre, som i ungdomsklassene gikk tre-runders kamper (mens de eldre går fem-runders kamper).
Det er nå kommet regler om at man ikke får gå stevner i muay thai før fylte 13 år. For oss hjemme på berget er det likevel forholdsvis rått at 13-åringer går kamper uten hjelmer når det er muligheter for KO. Heldigvis ble det ingen KO i ungdomskampene denne gangen. Undertegnede har overvært hundrevis av kamper, en del av dem ungdomskamper, og sett flere TKO og KO også i ungdomsklassene. Det skal dog sies at de fleste dommerne er svært flinke til å stoppe kamper før det går for langt.
Tradisjonelle trommer skaper stemning
Det som imponerer mest med muay thai er egentlig først og fremst deres evne til å tåle smerte og smeller. Ikke bare det å tåle treffere, men det å tåle alle de gangene, spesielt føtter, treffer albuer, knær og legger uten noen form for beskyttelse på føttene. Utøverne går inn med full kraft fra alle posisjoner, og føttene treffer harde deler uten at det tilsynelatende affiserer de som sparker. Men, de imponerer også med at de er svært godt trent, og de beste spiller på et stort teknisk repertoar.
Når man har drevet mange år med kampsport og sett mange varianterav disse, er det litt mer enn det vanlige som skal til for å imponere en. Undertegnede er av den oppfatning at de beste innen muay thai imponerer, slik de beste innen mange kampsporter imponerer. Som konkurranseidrett er jeg skeptisk til langtidsvirkningene av alle de forskjellig smellene man får i muay thai. Men, som treningsform er muay thai utmerket og noe av det mest allsidige som finnes, og alder er ingen hindring. Og, vi som karateutøvere har definitivt noe vi kan lære av dem når det gjelder selvforsvar. Akkurat som tidligere verdensmester i profesjonell muay thai, Thomas Carpenter (omtalt i artikkel om Rasmus annet sted på disse sider) sa en gang jeg utvekslet synspunkter med ham om diverse teknikker, de har også noe å lære av karates kumite med hensyn til sine konkurranser.
Geir Henriksen
