FØLG MED PÅ SIDEN – BILDER KOMMER FORTLØPENDE!
Elleve konkurranseutøvere, to coacher, fem tradisjonelt trenende og ti medreisende dro på tur til Japan i slutten av august. Shihan Henriksen hadde organisert alt for hovedturen på 10 dager. Noen hadde for sin egen del organisert opphold i andre deler av Japan i forkant eller etterkant av selve hovedoppholdet i den lille byen Tottori, på sørvestkysten av Japan. Opprinnelig var byen kjent for at man fanget fugler, fra den tiden hvor man kunne betale skatt med fugler. En by som har flott natur, berømt frukt (pærer) og vidunderlige strender.
Middag på tradisjonell japansk restaurant
Shihan Henriksen på den flotte stranden
Vi fløy med Emiratene til Osaka via Dubai. I Osaka ble vi fraktet i chartret buss fra flyplassen til hotellet i Tottori, en busstur på ca. 4 timer.
Vi hadde flere mål med reisen. Shihan Henriksen ønsket at vi skulle få oppleve Japan, spesielt «karate-Japan». Det neste var at vi skulle besøke gravstedet til vår avdøde mester, soke Inoue. Videre var det kataseminar med verdensmestrene, senseiene Mie Nakayama, Antonio Diaz og Rika Usami. Det var også en minnefest for avdøde soke Inoue, samt et stilartsmesterskap for å minnes ham.
Avslutningsvis var det organisert sightseeing for alle tilreisende.
Vi ankom Tottori mandag 29. august, og shihan Henriksen hadde fått avtale om å låne Hombu Dojo (hoveddojoen) for å trene og forberede konkurranseutøverne til stilartsmesterskapet. Her fikk også de tradisjonelt trenende være med og trene. Da vi ankom Hombu Dojo tirsdag formiddag, var det også to japanske herre topputøvere/trenere som ønsket å være med og trene. De likte shihan Henriksens trening, og dagen etter var det også fire japanske topputøvere fra deres damelag, samt noen yngre svartbelter som også ble med. Alle de japanske utøverne trente med oss hele uken.
Vi trente to ganger om dagen gjennom uken, ble kvitt jetlag, og fikk forberedt oss så godt som mulig til seminaret og stevnet. Shihan Henriksen instruerte all kumite, mens sensei Ek ankom onsdagen, og instruerte våre tradisjonelt trenende og våre to kata-konkurranseutøvere. For kumiteutøverne våre var det svært nyttig å få trent med de beste japanske utøverne den uken, slik at vi fikk peiling på hvordan de gikk. Deres stil har alltid vært preget av lineære bevegelser, noe stasjonære, av hurtighet, men disse beste var også svært bevegelige, spesielt herrene.
Shihan Henriksen er den første utenlandske kumitetreneren som har undervist kumite for japanske utøvere i Inoue-Ha KeishinKais Hombu Dojo, noe som anses for å være en stor ære. Tilstede var både soke Inoues assistent, Yukio Okamura, og hans sønn, den nye soke, Masahiro Okamura.
Fru Okamura, Yukio Okamura og soke Masahiro Okamura sammen med shihan Henriksen og Mizuchiutøvere
Besøket på soke Inoues gravsted ble en stemningsladet, fin og verdig opplevelse for oss som lærte soke Inoue å kjenne. Shihan Henriksen la blomster på graven på vegne av klubben, og alle fikk vist sin respekt.
Shihan Henriksen legger ned blomster på sokes Inoue sin grav
Etter seremonien på soke Inoue sitt gravsted kjørte vi en siste økt før helgen, og her skadet dessverre Gitte sin venstre skulder, noe som kom til å føre til at hun på stevnet ikke kunne slå med venstre arm.
Seminaret med våre kata-verdensmestere, senseiene Mie Nakayama, Antonio Diaz og Rika Usami, ble en kvalitetsopplevelse av kata og grunnteknikker. Det ble gjennomgått tekniske prinsipper og kataer på høyt nivå. Rekkefølgen på bevegelsene i kataer kan man lære seg fra internett, men de tekniske prinsippene og ideene kan man kun få fra de som kan dem best.
Slitne seminardeltagere fra klubben
Minnefesten for soke Inoue, var også en velkomstfest for alle deltagerne, og ble holdt i soke Inoues ånd, med en rekke verdensmestere, også fra andre stilarter, som Abe, Watanabe og fire ganger verdensmester i kata, Wakai. Festen var preget av respekt, store smil, god mat og godt drikke, samt sosialt hyggelig lag, ut i de små timer. Selvfølgelig med karaoke. Man var da i Japan, må vite. Det hele var helt slik avdøde soke Inoue ville ha hatt det.
Verdensmester Abe synger karaoke
Verdensmester Antonio Diaz drar i gang karaoke
Selve minnestevnet ble preget av de meget gode japanske utøverne i alle aldre både i kata og kumite. De var utøvere fra 15 andre nasjoner, og det er hyggelig å kunne skrive at Norge var blant de beste nasjonene i stevnet. Det var åpne klasser i kumite for alle unntatt herrer senior kumite, hvor det var + og -75 kg. Poengsystemet var slik at kampene ble stoppet dersom en utøver oppnådde 6 poeng. I kata kunne alle utøvere under 18 år veksle mellom to kataer, mens 18+ måtte gå nye kataer i hver runde. Det var ingen rekvalifisering i hverken kumite eller kata, slik at tapende kvartfinalister delte 5. plassen og tapende semifinalister 3. plassen.
En del av deltagerne oppstilt foran dommerne
Det ble også oppvisning av Rika Usami sammen med Antonio Diaz. De hadde øvd inn et potpurri av deres viktigste konkurransekater synkront i forskjellige retninger. Topp! De to stjernene hjalp også til med alle arrangementene, og var tilgjengelige for foto og autografsignering hele helgen.
Kata
Første halvdel av dagen var det kata, hvor vi deltok i 10-13-årsklassen med Amund Hillestad og i 14-15-årsklassen med Christian T. Steen. Christian er foreløpig 13 år, men de brukte fødselsåret som grunnlag for alder. I Amund sin klasse deltok det 66 utøvere, og Amund gikk helt til kvartfinalen, hvor det ble tap for en av finalistene. Dermed 5. plass til Amund. Christians klasse var mindre, men også han gjorde det flott, og tapte kvartfinalen knepent 2 – 3, og dermed ble det 5. plass. Topp av de to kataguttene!
Kumite
Vi vet vi er sterke i kumite, og her kom det da også medaljer. Helt til topps gikk Mariam Skogland i kumite jenter 14/15 år. Hun slo ut tre japanske jenter på sin vei til finalen, hvor hun også slo en japansk jente. Definitivt et minne for livet å vinne et stilarts-VM i Japan! Vi gratulerer Mariam!
Soke Masahiro Okamura og Mariam
Shihan Henriksen og Mariam intervjues av japansk tv på flyplassen
I gutteklassen 14/15 år deltok vi med Fredrik Sundby, som også kjempet seg frem til finalen etter å ha slått fire japanske utøvere. Fredrik imponerte publikum med sine flotte sparkteknikker, og scoret 16 poeng og slapp inn 2 i sine fire kamper på vei til finalen. Tre Ippon gledet mange. I finalen møtte han en japansk gutt som var et hode høyere (kun åpen klasse), og han ble for stor for Fredrik. Likevel, flott sølv til Fredrik!
I jenter 16/17 år lyktes ikke Ronja Ek helt denne gangen, mens det ble bronse på Eirill Bungum og Tilde E. Eine. Disse jentene gikk også innlagt lagkamp mot Japan, hvor det ble tap etter at Ronja gikk uavgjort, men Tilde tapte knepent 1 – 2 og Eirill tapte.
Første senior var Gitte H. Brunstad, som tok ut to japanske utøvere, før hun møtte en av de japanske jentene som kjemper om VM plassen i -68 kg. Med skadet skulder (og litt hjemmedømming) ble det tap for Gitte. Men sølv i dette sterke selskapet under disse forholdene var meget bra. På herresiden hadde vi tre utøvere i +75 kg. Ismail Bellemkhannate hadde ikke helt dagen, og tapte kvarten, mens Mikael Amroun tapte semifinalen og tok bronse. Nevnes må at Mikael hadde dagens raskeste seier i første runde, mot Singapore. To Ippon (3 poeng) i løpet av 9 sekunder.
Arik Amroun slet hele uken med en forstuet stortå, og vekslet mellom å trene og se på i løpet av uken. På stevnet var han likevel mye av sitt gamle seg, og gikk til finalen, hvor han fulgte japaneren helt til 5 – 5, før han tapte på for mye kontakt. Likevel meget bra av Arik, og det beste han har prestert på lenge!
Lagfinale Japan – Norge
I lag herrer slo vi ut Japan B og møtte Japan A i finalen. Ismail møtte vinneren av +75 kg, og det ble tap 1 – 4. Ismail blir bedre og bedre, og er kun 18 år, så dette blir spennende fremover, selv om han denne gangen ble litt for uerfaren. I andre kamp møtte Mikael vinneren av -75 kg. Japaneren ledet frem til slutten, hvor Mikael kastet ham og fulgte flott opp. Alle dommerne opp med ippon, men japaneren virket rystet og ble liggende. Vi så at han slett med pusten, etter å ha vært mer opptatt av å ikke bli scoret på enn å utøve fallteknikk, men hoveddommer valgte å gi Mikael advarsel i stedet for scoring, og dermed tap for Mikael. Dette kunne avgjort lagkampen til vår fordel, da Arik i siste kampen hadde trukket lagets svakeste utøver, som han tidligere på dagen hadde slått i individuelt. Men, sølv er flott i dette sterke selskapet. Det skal nevnes at finalene for våre seniorer ble kjørt med tre japanske og en svensk flaggdommer, og japansk hoveddommer……..
Uansett, én gull, fem sølv og tre bronse, pluss tre 5. plasser er flott av våre 11 utøvere.
Dagen før vi reiste hjem var det en flott sightseeing gjennom dagen. Vi fikk lære å lage japanske nudler basert på sobamel (bokhvete), besøke det fantastiske sandmuseet i sanddynene og besøke de kjente fruktområdene. I sandmuseet har kunstnere fra hele verden laget temautstillinger, og denne gangen var temaet Sør Amerika. Det var fantastiske sandkunstverk som ingen av oss hadde sett maken til.
Sightseeing inkluderte opplæring i å lage japanske nudler
Dagen etter tok vi farvel med Tottori for denne gangen.
Vi takker shihan Henriksen for nok et fantastisk opplegg på vegne av klubben og Inoue Ha Norway. Uforglemmelige minner og inntrykk for store og små. Videre takker vi sensei Ek for hans instruksjon av kata for konkurranseutøvere og tradisjonelt trenende, og en takk til de medreisende som stilte opp og ordnet mange praktiske ting for gruppen.
