I tillegg ble Ronja Ek og Christian Thaulow Steen kåret til stevnets beste utøvere.
Sesongens siste regionale stevne gikk av stabelen i Halden lørdag 5. mars, og ble flott ledet av Shobukan karateklubbs primus motor, Terje Rosell.
Flott av barna
I barnedelen hadde vi med debutanten Henrik Walstad Hansen i kumite gutter 8–10 år rekrutt. I denne aldersklassen får alle to kamper, og det foretas ikke rangering, men systemet er slik at de som taper første kampen, møter en som også har tapt, og tilsvarende med vinnere av sine kamper. Unge Henrik var selvfølgelig svært nervøs i første kampen, og begrenset seg ut fra hva vi vet han kan, men kjørte kampen, og vant på dommeravgjørelse etter uavgjort 4–4.
I andre kampen klarte han å slippe seg mer løs, og scoret to ganger med spark til hodet, både mawashi og ura mawashi geri, og avgjorde kampen 8–0 før full tid. Fordi det var oddetall med utøvere i klassen (15 utøvere), ble Henrik tilbudt å gå en kamp til, noe han var veldig klar for. Denne kampen vant han også 8–0 før full tid. Topp debut av unge Henrik, og det skal bli spennende å følge ham fremover.
Jarl Furuberg (11) konkurrerte noe for et par år siden, og har vært borte en stund, men er nå tilbake for fullt. I hans aldersklasse rangeres det, og han stilte i klassene for de mest erfarne i både kata og kumite. I kata gikk ble det gull i klassen, etter å ha utført Seienchin flott i tre runder. I kumite gikk han til finalen, hvor det ble uavgjort, men knepent tap med dommerstemmene 2–3. Flott av Jarl, som det også skal bli spennende å følge fremover.
Ungdommene fulgte opp med toppresultater
I ungdomsklassene (12/13 år) deltok vi denne gange med Jacob S. Pedersen, Amund Hillestad og Christian T. Steen. I kata gjorde guttene det helt topp, og fylte seierspallen, med Christian på topp, sølv til Amund og bronse til Jacob. Fordi alle er små og lette foreløpig, kjørte vi kun Christian (34 kg) i kumite -45 kg, og Christian gikk helt til topps i klassen etter smart og tøff kumite. Med gull i både kata og kumite, ble han senere kåret til stevnets beste på herresiden.
Kadettene har mer å gå på, samt regeltull fra forbundet
I kadett (14/15 år) deltok vi med Tilde og Eirill på jentesiden, og de hadde ikke helt dagen denne gangen i individuelt, men dette skal vi ta tak i nå frem mot NM kommende helg, i Bygdøhus på Bygdøy. På guttesiden fikk ikke Fredrik klasse i kumite -52 kg, da det kun var påmeldt tre utøvere, og reglene for regionale stevner sier at det må være minst fire utøvere for at klassen skal arrangeres. Det ble derfor tilbudt åpen klasse, noe som betyr at Fredrik (43 kg) kunne møte gutter som var flere hoder høyere og 30 kg tyngre. I NM avholder man klasser dersom det er to utøvere, og det gjorde man for seniorer i dette stevnet, så her har forbundet en liten regelendringsjobb å gjøre etter vår mening.
I kata var Fredrik suveren og vant klassen. Han var hurtig, presis, og fremviste flotte kataer.
Juniorklassene preget av dommerkrise
I juniorklassene deltok vi med Ronja Ek. I kata, som var slått sammen med senior, gikk hun til finale, og vant denne etter flotte kata.
På grunn av for få dommere, ble det slik at noen dommere måtte dømme når utøvere fra deres egne klubber gikk kumite. Noen dommere løste dette veldig flott, mens enkelte ikke klarte å styre seg når det gjaldt å dømme frem sine egne. Det er slik at dersom en dommer gir scoring i kumite, så skal i prinsippet den diagonalt plasserte dommeren, eller en annen godt plassert dommer, støtte den som har sett scoringen på sin side. Det betyr at en dommer kan få en rekke scoringer godkjent gjennom støtte fra en annen dommer, da det må to dommerstemmer til. Dette rammet Ronja grovt i kumite, da motstanderens dommer stadig dømte for sin utøver, og fikk lojal støtte av diagonal dommerkollega. Da vi talte opp, fikk Ronja fem scoringer i kampen, men ikke ett flagg fra motstanderens dommer, kun fra de andre. Vi mistet tellingen på antall ganger motstanderens dommer ga flagg for sin utøver, men heldigvis fikk ikke denne dommeren alltid støtte, da det i visse tilfeller var så åpenbart feil. Men det var nok til at denne dommerens utøver vant kampen.
For oss som har vært med i gamet i flere titalls år, bør to ting skje fremover i forhold til dette. For det første bør forbundet lage et opplegg for dommerutdanning, og ivaretakelse av dem, som virkelig oppmuntrer klubbene til å utdanne dommere, slik at vi får flere dommere, og at ikke dommere dømmer sine egne. Å dømme sine egne setter dommerne i et dilemma de ikke bør utsettes for. Det andre er at dommere som ikke greier å løse dette redelig når det skjer at de må dømme egne utøvere på mindre stevner som dette, må se seg selv i speilet og spørre seg hva det er de holder på med. Dommerne er der for å avgjøre hvem som er den beste og som bør vinne, ikke for å oppfylle sine egne ønsker om hvem som skal vinne. Å ta med seg personlige ønsker, eller gamle stridigheter i utøvelsen av sin dommergjerning, er helt uakseptabelt.
Forøvrig fikk Ronja flere ukontrollerte treffere, slik at hun flere ganger måtte ha legetilsyn under kampen. Etter vår mening burde dette fått hoveddommeren til å kreve mye strengere straffer for motstanderen enn det han gjorde. Totalt sett helt uakseptabelt.
Det ble bronse til Ronja i klassen, men plaster på såret var at komiteen for utdelingen av beste utøverpriser kåret Ronja til stevnets beste utøver på damesiden.
Seniorene gjorde det også sterkt, uten at alle de aller beste av våre deltok
Carl Gustav D. Myreng har ikke fått trent det han burde i det siste, og måtte ta til takke med sølv i en klasse han egentlig er for lett til, -76 kg. Han går vanligvis -67 kg.
På damesiden gikk Ariana Alic og Silje M. Vedvik til finalen, og Ariana viste seg best denne gangen, i en jevn og god kamp.
Oppsummert
Beste klubb med seks gull, fem sølv, to bronse, og beste utøver på både dame- og herresiden.
Styret og undertegnede gratulerer!
Geir V. Henriksen