Gitte tok dermed gull for tredje året på rad.
Gitte ble nordisk mester i kumite -68 kg
Nordisk mesterskap gikk i Reykjavik i helgen, og dette mesterskapet er åpent for de fem nordiske landene samt Estland og Latvia.
Åpningsseremonien til Nordisk mesterskap, 2015
Gitte H. Brunstad vant klassen i kumite – 68 kg og befestet sin stilling som Nordens beste i klassen. Hun var også sterkt delaktig i at Norge tok sølv i lagkumite damer, hvor også Maria B. Roll var på laget sammen med Bettina Alstadsæther fra Stavanger karateklubb. Maria tok også bronse i sin klasse kumite – 61 kg.
Sølv til damelaget: Gitte og Maria på laget
På herresiden var brødrene Arik og Mikael Amroun sterkt delaktig i at det norske herrelaget tok sølv. Arik Amroun tok også bronse i klassen kumite + 84 kg.
Sølv til herrelaget med Mikael og Arik Amroun som viktige brikker
Dessverre fikk Ariana Alic brudd i en finger rett før påske, mens Ronja Ek fikk brudd i foten i slutten av påsken, og de to kunne derfor ikke delta.
Men ett gull, to sølv og to bronse og beste norske klubb, er vi godt fornøyd med.
En fornøyd Mizuchigjeng!
De andre norske gullene kom ved Daniel Cho Johnsen, Sentrum Sarpsborg, i junior kumite – 61 kg, Bettina Alstadsæther Stavanger k.k. i senior kumite – 55 kg og lagkata herrer ved to utøvere fra Sakura k.k. og en fra Marienlyst k.k.
Nevnes må også at Shihan Henriksen traff en av sine store helter på flyplassen i Reykjavik, på vei hjem. Shihan Henriksen er ikke kjent for å ha mange store helter, men Mads Gilbert, høyt profilert lege, som er mest kjent for sin fantastiske og uredde innsats på Gazastripen, tok seg tid til en prat og å bli avbildet, til Shihans store glede.
Mads Gilbert (i midten ved siden av Shihan), Ariana, Mikael og Arik
Vi gratulerer våre med å ha gjort en flott innsats for Norge nok en gang, og spesielt Gitte med gull!
Shihan Henriksen i to minusgrader ved Den Blå Lagune
Landslagsledelsen skuffer igjen
Dessverre stilte Norge som en gjeng med utøvere fra ca. 10 forskjellig klubbtropper. Landslagsledelsen hadde ikke organisert reise eller boopplegg for annet enn en liten del av troppen.
Ei heller overtrekksdrakter for en samlet gjeng, slik alle de andre nasjonene hadde. Sosiale sammenkomster eksisterte ikke i landslagsledelsens regi. De ordnet kun for de tre på damelaget, samt de to ansatte landslagstrenerne og talentutvikleren.
De andre ca. 15 utøverne og ca. 10 trenerne seilte sin egen sjø når det gjaldt sosiale sammenkomster, og i det hele.
Dette førte til at våre to på damelaget fikk minimal kontakt med våre andre egne utøvere, samt at landslagsledelsen nedla forbud mot at vår trener skulle komme med innspill før stevnet til våre to på damelaget. De ba heller ikke om innspill fra vår trener på hvordan vi hadde jobbet frem mot dette mesterskapet. Noe vi finner svært merkelig, all den tid det er med vår trener de har jobbet helt frem til dagen før mesterskapet.
I det hele må vi som er vant til et profesjonelt opplegg fra klubbens side, si at dette opplegget var pinlig og flaut, og vi håper landslagsledelsen retter opp dette neste gang de beste utøverne i Norge skal representere Norge i Nordisk mesterskap.
At kommunikasjonen mellom landslagsledelsen og vår trener ikke er interessant for landslagsledelsen er vi vant med, men vi forstår fortsatt ikke hvorfor.
