Driver man med kampsport og er i Bangkok, er et besøk her noe man «bare må».

 

Vårt vertskap i Bangkok, Rolf.Henry Grønlund og hans sønner, tok oss med til den legendariske stadion, hvor de beste muay thai utøverne i verden har gått kamper, og som har blitt gjort kjent gjennom en rekke filmer. For utøvere av de japanske budosportene er et besøk/arrangement i Nippon Bodokan i Tokyo et “must”. Det er også et besøk til Lumpinee i Bankok for muay thai utøvere i verden. Jeg har hatt gleden av å være med på VM i karate i førstnevnte, nå var det tid for å besøke en ny legendarisk stadion.

Thailand 2013 – Foran Lumpinee stadion, Manny, undertegnede, Kevin, Rolf-Henry (foto: Kari E. Henriksen)


Rives

Rolf-Henry informerte oss om at Lumpinee muligens skal rives neste år, og at det skal bygges ny nord i byen. Her har de beste av de beste gått kamper siden 1956. En kulturinstitusjon er i ferd med å bli slått KO av et nytt og mer moderne bygg. Utenfor møtes man av salg i mange former, og selvfølgelig er det alt å få kjøpt av muay thai utstyr og bekledning. Under kampene har utøverne minimalt med utstyr, men på trening bruker de fot/ legg, kroppsbeskyttere og annet som skal hjelpe dem fra å bli skadet under trening. Dette gjør at de kan kjøre med bortimot full kraft til enhver tid på trening mot hverandre. Her kunne man få kjøpt alt, og vi talte 6 muay thai butikker innenfor 50 meter i hver retning på gaten. Billetter fås i tre priskategorier, og vi går for «ringside», i og med at vi fant ut at dette kanskje blir «once in a lifetime».

Thailand 2013 – ringside på Lumpinee (foto: Kari E. Henriksen)

 

Vel inne blir vi anvist på plasser. De har et eget, uoffisielt, område hvor all tipping og spill knyttet til kampene foregår. Egentlig ulovlig, men her skifter penger eiere like fort som utøverne slår og sparker. Bygget er definitivt preget av alderen, og man kan nærmest fornemme svetten, blodet, gleden og lidelsene, i gulv, vegger og tak. Men kall meg gjerne gammeldags når jeg sier at jeg synes det hører med når man befinner seg i en slik institusjon som Lumpinee er. Blir det for nytt og strømlinjeformet tror jeg det mister noe, men at det trengs forbedringer er hevet over enhver tvil. Utøvere av muay thai har tradisjonelt kommet fra enkle og fattige kår. Slik sett står stadion i stil til utøverne opp gjennom årene. Men de senere årene har utøvere fra alle samfunnslag begynt å søke til klubbene. Slik sett er det kanskje på tide med en oppgradering av stadion også.


Tradisjoner

Vel inne stemmer fire musikere i med den tradisjonelle musikken, og stemning og forventninger stiger. Vi har på vei inn fått fullt kampskjema med utøvernes navn, hvilken klubb, vekt, hvem som er rød og blå, reglement, oppsett over tider og dager for kampkvelder, samt en dvd med tidligere kampers høydepunkter.

Thailand 2013 – tradisjonell musikk under kampene (foto: Kari E. Henriksen)

 

Det skal gås 10 kamper i løpet av kvelden, og oppvarmingsrommet er tilgjengelig for publikum hele veien. Her blir utøverne massert og smurt inn med oljer som gir ekstra varme og lindring, samt pleiet etter kamper. Kvinner har ikke fått innpass i ringen på Lumpinee, og det er faktisk slik at kvinner blir bedt om å ikke berøre podiet og ringen, da disse områdene anses som hellige steder for menn.

Thailand 2013 – plakat inne på Lumpinee (foto: Kari E. Henriksen)

 

Når utøverne kommer inn i ringen begynner ritualene hvor de viser respekt for trenere, utøvere, lokaler, samt maner bort onde ånder og ber om at alt skal gå bra, hele tiden til orkesterets musikk. Når siste av de to er ferdig med sitt rituale, stopper musikken en stakket stund, før den igjen lyder når kampene starter.


Kamper

Første kamp er mellom to av de beste barna i Thailand. Våre verter tippet alder til 10/11 år. Begge veide det samme, 45,4 kg. De er usedvanlig godt fysisk trente, uten et gram overflødig. Alle kamper gås med 5×3 minutters runder, 2 minutters pause mellom rundene, uansett alder og vekt. Utholdenhet er en av de viktigste faktorene for suksess. Kampene avgjøres på poeng, teknisk knockout(TKO) eller knockout(KO). For oss virker det selvfølgelig meningsløst på alle måter med slike regler for barn, men nå er vi på andre siden av kloden, og da gjelder andre regler. Heldigvis avgjøres kampen på poeng etter 5 runder. I andre kampen kom kveldens først seier på KO. Begge utøverne veide 53,6 kg og var grovt tippet mellom 15 og 20 år. Avgjørende teknikk var hiza geri jodan(knespark mot hodet) da motstanderen var rystet og ble dratt ned mot en hiza geri.

Thailand 2013 – unge og lette (foto: Kari E. Henriksen)

 

I tredje kampen er det en ung engelsk utøver som skal i ringen. Begge veier ca. 51 kg. Ikke mange levner engelskmannen store sjanser, men han går godt med armene og er farlig hele tiden. Han er også godt trent, slik at han holder kampen ut, og får faktisk dommeravgjørelsen i sin favør. Det hører til sjeldenhetene at utlendinger, faranger, får poengavgjørelser i sin favør. Men her var beviset på at det er mulig. Det serveres alkohol på stadion,og en gjeng med lystige engelske tilskuere er over seg av begeistring for sin landsmann. I femte kamp kommer kveldens andre KO. To utøvere som veier ca. 52 kg, hvor den ene er i 20 årene, mens den andre ser ut til å være godt opp i 30 årene. Den yngste får motstanderen på gyngende grunn med slag kombinasjoner, for så å avslutte med en mawashi hiji ate som det heter på karatespråket, sving albue. Jeg tenkte på Mr. Jitti, som under besøket hos ham sa “når motstanderen begynner å bli kjørt, er det tid for min favoritteknikk, albue”. Dette var skoleeksemplet på dette utsagnet.

Thailand 2013 – Blå hjelper rød etter KO (foto: Kari E. Henriksen)

 

Åttende kamp, kveldens hovedkamp, hvor utøverne veide 56 kg, ble den siste for vår del. Kampen ble avgjort på poeng. Kveldens tyngste utøvere skulle gå i neste kamp, og lå på 63,6 kg. De to siste kampene valgte vi å stå over av praktiske grunner.


Oppsummering

Da vi oppsummerte, fant vi ut at Kari definitivt burde ha engasjert seg i tippeavdelingen. I første runde av hver kamp, tippet vi internt, uten å gå i tippeavdelingen, og Kari plukket ut alle de 8 vinnerne, noe ingen av oss andre klarte. Svært ofte bruker utøverne de to første rundene til å kartlegge motstanderne, og dommerne legger generelt heller ikke så mye vekt på de første to rundene. Det var mye flotte teknikker, kombinasjoner, og bevegelse å se. Deres reglement fremynder mye vekt på bakerste ben, i og med at kast og feiinger ikke gir poeng, samt at oppfølging av felt motstander ikke er lov. De sparker og slår hardt hele veien, og de tåler mye. I clinch forsøker de å komme til med korte mawashi tsuki(korte hooker), hiji ate(albue) og hiza geri (kne spark). De har flere former for hiza geri. Den ene er mae(rett frem), så mawashi(rund), men en også mikazuki, som ligner på det sparket vi har i Bassai dai, mikazuki geri, og de bruker innsiden av kneet mot ribbena i clinch. Jeg var nyskjerrig på kraften i det siste, og bestemte meg for å sjekke ut dette når jeg skulle trene med en toppfighter en annen dag. Nivået var på Lumpinee definitivt høyere enn på Grand i Hua Hin. Her var ingen av utøverne i debutant kategorien, slik man opplever på Grand. Men det er jo selvfølgelig viktig å få riktig matching og stigning, så Grand og lignende er svært viktige stadioner. Et av Kevins mål er å få gått en kamp på Lumpinee før stadion blir historie. Da bør han nok holde seg unna rugby fremover. Jeg tok meg en tur inn til utøverne etter en del kamper, og der fikk jeg se isposer og plastring så det holdt etter kampene. De viser aldri svakhet i ringen, så sant de klarer å unngå det. I oppvarmingsrommet etter kampene bar det preg av legevakt. Men, de er noen skikkelige tøffinger, det er hevet over enhver tvil. Med sine ritualer før kampene, høflighet og respekt, blir denne brutale kampsporten likevel en kampkunst. Selv om de bruker albuer, knær og spark, i tillegg til hendene, omtaler alle thaier sporten som boksing. I vesten kaller man boksing for “the noble art of self defence”. Med et reportoar som er mye større enn boksing, og hvor respekten for stående fighting råder, er thaiboksing intet mindre.