Undertegnede dro til Viareggio, Toscana Italia, for å besøke en usedvanlig karateperson.

 

Bakgrunn

Da jeg i min ungdom kjørte Europa rundt på motorsykkel på 70 tallet, traff jeg tilfeldigvis en usedvanlig karateinstruktør i Viareggio, Italia. I denne bade- og karnevalsbyen ved Toscanas kyst vest i Italia, fant jeg en karateperson jeg aldri skulle komme til å glemme.

Francesco Romani var den gang tidlig i 40 årene, 5. Dan i karate, 4. Dan i aikido og 3. Dan i judo. Jeg var brunbelte. Men, han var også fjellfører i Himmalaya, og en lidenskaplig knivsamler. Han begynte å trene kampkunst i 1959, og var en livsfilosof og de høye fjellenes mann.

Jeg hadde alltid med meg min gi på mine reiser på motorsykkel, og spurte meg frem til en karatedojo i Viareggio, som viste seg å være hans dojo. Han tok varmt i mot meg, og jeg trente med ham de 2 ukene jeg var der i 1974. Han likte min shito ryu, til tross for at han selv var shotokai og shotokan. I sin begeistring dro han meg med ut i parken og filmet noen av mine kataer.

Året etter dro jeg igjen innom hans dojo, også da på motorsykkel. Denne gangen utstyrt med en tradisjonell norsk, håndlaget kniv, som gave.

I 1976 la jeg også turen innom hans dojo. Så ble det til at vi ikke hadde kontakt før nå i 2010. Jeg planla en retro mc tur sammen med min venn som jeg kjørte til Viareggio med i 1975. Jeg sjekket på nettet, og fant ut at Romani nå var 77 år, og fortsatt aktiv som instruktør. Nå 8. dan i karate, 6. dan i aikido og 5. dan i judo.

Vi utvekslet mail og telefonsamtaler, og avtalte å møtes i hans dojo i Viareggio tirsdag denne uken. Min venn Bull (Per-Christian Ramfjord) ble med, som i 1975, samt min ene datter Tine, som selv har 21 NM gull i karate.

Reisen

Da vi ankom Kielfergens MC-kø i Oslo, talte vi 37 MC. Forskjellen fra 1975 og nå, var at dengang var det ikke én MC-sjåfør over 25 år, mens nå var det ikke én sjåfør under 45 år.

I MC-køen til Kiel-fergen

Geir og Tine

 

 

Turen gikk gjennom Tyskland, Østerrike og Sveits, ned til Milano, Genova, før vi ankom Viareggio, litt nord for Pisa.

Det er alltid like fasinerende å kjøre delvis over og delvis gjennom alpene.

Ville fjell med lave temperaturer.

Herlig er det da å klatre nedover mot Milano og senere de svingete motorveiene ned mot Genova og havet

Visiret samlet nok kjøtt til en liten italiensk pizza

Langs havet ligger nydelige landsbyer på rekke og rad. Til slutt ankommer vi en av de flotteste badebyene i Toscana, Viareggio. Etter å ha installert oss på hotellet, kikket på en del steder vi var på i 1975, dro vi til Francesco Romanis dojo. Der drev Romani å instruerte, men overlot etterhvert instruksjonen til en av sine svartbelter, for å ønske oss velkommen.

Viareggio i Toscana, Italia

Sensei Romani i dojoen

 

Utenfor Romanis dojo
 

Etter overstrømmende velkomst, bar det på en av de beste fiskerestaurantene i byen, og et fantastisk måltid blandet med betraktninger rundt karate, livsfilosofi og faglige diskusjoner.

Dagen etter besøkte vi ham igjen i dojoen for å avslutte besøket og fortsette vår reise.

På fiskerestaurant

Vi skulle se et av de merkligste byggverkene i historien, det skjeve tårnet i Pisa, før vi fortsatte gjennom Toscana, over til østkysten av Italia. Romani hadde gaver til oss fra Tibet, hvor han har klatret mye. I tråd med tibetanske munkers tradisjoner, fikk vi tørkler rundt halsen, og lykkeønskninger for reisen og livet videre, ledsaget av panne mot panne. En flott sermoniell avslutning på vårt besøk hos denne unike karatepersonen.

 

Avskjed med Romani
 

Det skjeve tårn i Pisa

Etter å ha kjørt tvers gjennom Toscana, og kommet over til den vakre havnebyen Ancona på Italias østkyst, gikk vi ombord på fergen som skulle ta oss til Split, Kroatia. I Kroatia skulle vi møte andre karatefolk, før vi skulle sette kursen nordover onsdag 23. juni.

Ancona, Italia

Gjennom Slovenia og Østerrike til Praha, Tsjekkia, for å møte karatekontakter der, før vi avslutter med tur opp gjennom Tyskland til Kielfergen. Beregnet ankomst Norge igjen etter 2 uker på motorsykkel gjennom Europa, er søndag 27. juni.

På fergen til Split