NM 2010 – BETRAKTNINGER I ETTERKANT

Vi spurte Sensei Henriksen om hans kommentarer til den fantastiske NM innsatsen. Her kommer hans betraktninger.

F.v.: Roald Thorsen og Martin Heede (kongepokalvinner, Troll KK)

Fokus og lojalitet

I Mizuchi karateklubb forsøker vi å trene tradisjonelt og legge forholdene til rette for konkurranseutøvere på alle nivå. Dette er en stor og krevende oppgave. Jeg føler at vi er flinke på å kanalisere kreftene dit de trengs mest på forskjellige tidspunkt. Vi har en solid stab av trenere, som alle har forskjellige oppgaver i forhold til både det tradisjonelle, og konkurransevirksomheten.

På denne tiden av våren var det fokus på NM, for de av våre instruktører som har ansvar for konkurransebiten. I perioden frem mot NM slet vi med både skader og sykdom. En del av utøverne våre var ikke optimalt forberedt. Heldigvis gjaldt dette i stor grad de mest rutinerte utøverne våre, som ikke satser på landslaget for tiden. De viste at de med sviktende forberedelser fortsatt holder nasjonalt toppnivå, i en idrett hvor psyke, taktikk, teknikk og erfaring er svært viktig.

De viste også en lojalitet overfor klubben, som jeg som klubbleder setter stor pris på. Flere av seniorene stilte på tross av at de ikke følte at de var godt nok forberedt overhodet, men de presset seg langt utover det de fant behagelig, av lojalitet overfor klubben og meg. De fleste yngre har også allerede begynt å forstå at slik må man av og til gjøre, for å vise at man ikke bare tenker på seg selv, men at en også har hjerte i klubben.

Jeg som trener og leder har mitt hjerte i klubben, og det ønsker jeg at våre utøvere også skal ha, i tillegg til at de må være opptatt av sin egen utvikling. Det er viktig at de ikke bare spør hva klubben kan gjøre for dem, men også spør hva de kan gjøre for klubben. Hvis ikke får vi en haug med bortskjemte egoister.

Utøverne

På en dag som denne, er det mange utøvere som har gjort mye bra. Faktisk alle 24 utøverne. Alle som ikke tok gull, var svært nærme, og kan bli de neste. Og det er spesielt og gøy at vi har et så sterkt aldersspenn på våre norgesmestere. Carl Gustav 13 år, Balder 14, Hege, Iselin og Maria 16, Gitte 18, Caroline 20, Lars 23, Stian 25, Kim 28, og Jørn Ove 36 år.

Jeg har lyst til å dvele litt ved den eneste som ikke kommer hjem med medalje. Vahid Syadat røyk ut i 3 runde av kata, etter flott innsats. Men, han kommer ikke hjem med medalje. Men så har han heller ikke noe hjem å komme til. Han har i 2 år bodd på et asylmottak i Rognan, i Nord Norge. Han får av og til anledning til å komme ned i klubben for å trene, men for det meste må han forsøke å få trent for seg selv. Karate er for en iraner det samme som fotball for en brasilianer. Lidenskapen og dyktigheten er der, men forholdene ligger ikke tilrette for å skulle gå helt til topps. Man skulle tro at han hadde nok tid til å trene, og at kata burde være enkelt å trene. Men Vahid jobber, og den tiden han bruker på karate, det må han gjøre uten trener. Vi håper at han skal lykkes med å flytte i nærheten av klubben, da han har ønsker om å videreutdanne seg.

Jeg har tidligere nevnt seniorene og deres lojalitet og dyktighet. I kumiteklasser hvor våre seniorer stilte, vant de, bortsett fra en sølv. De tok dobbeltseier der hvor de var 2 og trippel der hvor de var 3.

Roald Thorsen (arkivbilde)

Sølvet ble tatt av Roald, som nå er blitt 40 år. Det står uansett stor respekt av sølv i NM i karate i en alder av 40 år. Og ikke nok med det, motstanderen hans i finalen, Martin Heede, ble tildelt Kongepokalen.

Roald tapte finalen knepent 0-2. At seniorene, med dårlig forberedelse på en del av dem, gjorde det så bra, er oppsiktsvekkende. Det er et svakhetstegn for norsk karate, men våre seniorer er alle utøvere som har hevdet seg i verdensklasse tidligere.

Jeg vil også fremheve Kim, som fødte sin sønn for 10 måneder siden, og som tok sin 25 sr. NM tittel, og dermed sitt 50 NM gull. Hun vant finalen i kumite kontrollert 4-0.

De yngre oppviser også mye dyktighet. I disse aldergruppene skal det ikke være for mye fokus på resultater, men på utvikling. Alle har utviklet seg. Og vi snakker om 12 utøvere under 18 år. Resultatene gjenspeiler ofte utviklingen. I tillegg er tross alt NM det høyeste nasjonale målet, hvor det er greit å gå for gull.

Med en så stor gruppe av unge som alle gjør det kjempebra, og alle kommer hjem fra NM med en eller 2 medaljer, er det vanskelig å skulle trekke fram noen enkelte. 2 utøvere viser til det fulle at de behersker både kata og kumite, Iselin og Carl Gustav, som vant begge deler. Det er litt ekstra spesielt. Begge ble dermed beste utøvere i dette NM, u. 18 år.

Balder er den minste av våre gutter i klassen 14/15 år kumite, men vant. Det er tøft. Maria vinner sin klasse greit, men går av matten full av selvkritikk fordi hun ikke fikk til kastene sine. Det er flott at hun er mer opptatt av å skulle utvikle seg, enn av resultatet, men vi ble raskt enige om at det er lov å glede seg over å ha blitt norgesmester.

Dagens beste kamp

Hege har akkurat fylt 16 år, og gått opp i 16/17 år. I finalen møtte hun Bettina Alstadsæther fra Stavanger, som er 1,5 år eldre og etablert landslagsutøver i klassen – 59 kg. Bettina hadde presset seg ned i – 53 kg, og vi regnet med at hun skulle være for god for Hege, i og med at hun både er eldre og har lengre rekkevidde enn Hege.

Men Hege har en egen evne til å vokse med oppgavene. Hun vekslet mellom sine best innarbeidede teknikker. Taktisk god, frekk, god timing og flotte teknikker, ga scoring for slag og spark til både kropp og hode. Spesielt lekker var hennes kontring med uramawashi til hodet da presset ble stort. Den punkterte kampen, og derfra og inn var det aldri tvil om hvem som skulle vinne. Til slutt stod det 8 -1 til Hege. Dette var nok den kampen alle fra klubben, og spesielt jeg, kommer til å huske fra dette NM. Mot en antatt bedre utøver, viser Hege hvorfor hun tok sølv i jr. VM, og at hun kan komme til å gjøre det stort igjen. Vi tror Bettina var noe redusert etter vektpining, og at hun kommer sterkere tilbake, men denne gangen var Hege rå.

Kongepokalen

Denne gikk til kumiteutøveren Martin Heede. Martin er en god utøver, og Norge har kumiteutøvere som hevder seg i verdenstoppen. Martin har i juniorklasser vist at han kan hevde seg i verdenstoppen. Klassen til Martin i dette NM, bar preg av utøvere som verken har vært norgesmestere eller er i verdenstoppen. Det var faktisk den svakeste senior herreklassen etter min mening. De 3 andre kumiteklassene hadde langt sterkere utøvere innen klassene, etter min mening. Faglig sett burde derfor prestasjonene i en av de andre klassen kvalifisert bedre.

Alle klassene hadde landslagsutøvere fra dagens landslag, men Martin var den eneste fra landslaget som vant sin klasse. De andre landslagsutøverne tapte for våre drevne seniorer i de andre klassene. Jeg tror derfor at politikk i forhold til dagens satsning ble blandet inn når komiteen tok sitt valg. I komiteen satt både sportssjef og landslagssjef, som er ansvarlige i forhold til dagens satsning innen kumite.

Selv om Norge ikke holder godt nok internasjonalt nivå i kata, var dette den suverent største klassen i mesterskapet, med 32 utøvere. Av disse har noen av utøverne hevdet seg noe i internasjonale stevner utenom EM og VM. Disse ble alle slått av Trond Friise, Marienlyst karateklubb. I dette spesielle norgesmesterskapet, hvor man for første gang på mange år har samlet alle fraksjonene i kata, mener jeg at det riktige hadde vært å gi Kongepokalen til vinneren av kata, Trond Friise, Marienlyst karateklubb.

Støtteapparatet

Det er et velsmurt støtteapparat klubben har rundt våre utøvere. Mye faglig kunnskap og positiv stå på vilje blant trenere og foreldre. Jeg vil igjen trekke frem Britt, som filmer alle utøverne, og som ikke avslutter arbeidet når stevnet er over, men da setter i gang produksjonen av personlige dvd til alle.

Men, støtteapparatet kan bli bedre. Vi vet hvor skoen trykker, men økonomi er en bremsende faktor. Jeg vil ta opp dette i fremtiden, slik at også støtteapparatet blir bedre.

Arrangementet

Det var veldig flott stemning og mye positivitet i Haukelandshallen denne lørdagen. Det hele ble godt ledet, bortsett fra at speaker under premieutdelingen fikk 27 medaljeutdelinger til våre utøvere på å lære seg vårt klubbnavn, uten å lykkes. Men, det avstedkom kun munterhet i hallen.

For meg var shobu ippon som retrokarate, da det var slik konkurransene var når jeg deltok i det første norgesmesterskapet i 1974. Likeledes at alle stilartenes katautøvere stilte i NM, slik som under de første NM i kata på begynnelsen av 80 tallet.

Fullkontakt karate skiller seg ut fra det vi er vant til, men jeg må si at jeg har stor respekt for de som frivillig utsetter seg for noe slikt.

Banketten var godt organisert, med en stand-up komiker som fikk løsnet på lattermusklene hos alle. Kanskje de yngre savnet mer fysisk aktivitet etter musikk, men mange dro til nærliggende steder etter mat, og løste dette.

Det eneste negative jeg vil trekke frem ved dette mesterskapet, er rent teknisk. Å arrangere et stevne på helt nye matter, som var så glatte, hemmet alle utøverne kraftig. Jeg tror desverre det tekniske nivået ble senket grunnet dette. Det er man nødt til å ta lærdom av.

Forbundet har stilt seg laglig til for hugg ved å legge opp til et slikt opplegg for de 3 fraksjonene. Jeg tror alle deltagende parter i ettertid er enige om at det var hyggelig og vellykket å samles under ett tak. Jeg tror også at dette frister til gjentagelse for alle parter. Blir lag-NM før jul neste forsøk?

Vi takker Sensei Henriksen for hans betraktninger og gratulerer utøvere og støtteapparatet med et utrolig godt NM.

Her er medaljefordelingen blant de beste klubbene innen karate: