|
|
|
Svenske Katapokalen gikk lørdag 19. mars, og vi har omtalt vår innsats på disse sider tidligere. Denne gangen er jeg blitt bedt om å kommentere de to utøverne Rika Usami og Antonio Diaz og deres kataer som ligger ved. Begge har Soke Inoue som læremester, og undertegnede har hatt gleden av å møte begge utøverne. Rika trener jevnlig med Soke, mens Antonio er hos Soke noen uker av gangen, og gjerne flere ganger i året. De møtes også andre steder i verden, og Soke jobbet med dem begge i forbindelse med VM i høst i Serbia. Der ble Antonio verdensmester, mens Rika tapte semifinalen 2-3 for tidligere verdensmester fra Vietnam. Rika vant deretter bronsefinalen 5-0. Noen uker senere vant Rika Asian Games. I Stockholm gjorde de litt forskjellige kataer, men jeg har her blitt bedt om å kommentere Antonios Chatanyara kushanku og Rikas Bassai dai. Vår klubb har begge kataene på vårt repertoar, og vi forsøker å kopiere dem så godt vi kan. Nå er det kun Bassai dai som er standardisert på verdensbasis for konkurranser, mens det finnes flere varianter av Chatanyara kuskanku. Historien bak kataene strides de lærde om, så jeg skal ikke si annet enn at Anko Itosu (1831-1915) regnes som den som har lagt grunnlaget for den moderne utgaven av Bassai dai, etter å ha trent en variant med sin mester Sokon Matsumura. Itosu skal ha gitt den til sine elever Kenwa Mabuni(grunnlegger av shito ryu) og Gichin Funakoshi (grunnlegger av shotokan), som begge laget sine variasjoner. Itosu laget også systemet med Pinan (Heian på japansk), noe man finner mye av i alle varianter av Kosokun eller Kushanku/Kanku. Både Bassai dai og Chatanyara kushanku regnes som Okinawa-kataer og shurite, med deres karakteristiske prinsipper. Korte, skarpe teknikker, med hurtige vekslinger. Opprinnelig kom de sannsynligvis fra Kina, men der i mykere utgaver. Siden jeg så disse utøverne gjøre kataer i konkurranse for første gang, har begge modnet. Antonio var kommet ganske langt i sin fantastiske karriere første gang jeg så ham i 2006, og er nå en konkurranseutøver på sitt beste i en alder av 30 år. Han tok bronse i VM i 2006, men trente da svært mye for seg selv, etter at han tidligere mester hadde flyttet. I 2008 tok han kontakt med Soke, og tilbrakte til sammen måneder hos Soke i forkant av sitt sølv i VM i Tokyo i 2008. Etter dette har han fortsatt å trene med Soke, og tok nå steget opp til gull i VM 2010. Hans Chatanyara kushanku er mer presis enn tidligere etter min mening. Den er preget av nøyaktighet, blottet for unødvendige bevegelser, skarp og sterk. Han viser også en usedvanlig styrke i bena, samtidig som han kaster og låser teknikkene med en veksling mellom avslappethet og lås som er fantastisk. Spesielt imponerer han meg med sine vekslinger i sekvenser hvor han har uvanlig rekke med teknikker. Forståelsen for den mente bunkai, timing og rytmen, er selvfølgelig hentet fra øverste hylle. Det sier seg selv at en verdensmester utfører en av de mest avanserte kataene som finnes, slik bare de beste i verden kan. Rika (24) er den råeste katautøveren jeg har sett uansett kjønn. Hennes utvikling har vært fantastisk, og jeg tror hun blir vanskelig å slå i fremtiden. Hun foretrekker kata fra shurite, og det passer henne godt etter min mening. I vårt tilfelle er det Bassai dai hun viser. I tillegg til de punktene beskrevet for Antonio i hans Chatanyara, synes jeg hun har en usedvanlig skarphet i det hun gjør, til kvinne å være. En rå liten dame! Alle karatestiler og utøvere i verden trener mest kata. Etter å ha trent grunnteknikker går man over på kata, og kan trene karate gjennom kata, resten av livet. Kumite trenes minimalt rundt omkring i klubber rundt i verden. I det største stevnet i verden, VM, kåres det kun en mester for hvert kjønn i kata. Dette betyr at det kun er en mann og en kvinne som kan vinne i den disiplinen absolutt hele karateverden trener. I kumite kan man justere litt med vektklasser, og et mindre antall trenende driver med kumitetrening. Min påstand blir derfor at det er vanskeligere å bli verdensmester i kata enn i kumite. Når det er sagt, må jeg også si at kumite er vel så gøy som kata, ja kanskje til og med mer gøy, spesielt i de yngre år. Men kata er definitivt en treningsform, kampkunst, man kan holde på med lenge etter at man har sluttet med avansert kumite. For noen en treningsform som gir styrke, balanse, koordinasjon, memorering og trening for hele kroppen, resten av livet. Det finnes kater for enhver kroppsform. For forskjellige personer, deres skavanker og sterke sider. Så lenge man kan holde seg oppreist, enten på bena eller i en stol, fines det kata. Våre utøvere bør bestrebe seg på å kopiere disse to topputøverne så godt de kan når det gjelder alle de over nevnte punktene. Grunnteknikkene må være på plass. Rekkefølgen er det enkleste. Forståelsen for bunkai kommer i neste omgang. Så timing, rytme, avslappethet, vekslinger og balansert innlevelse. En balansert aggresjon på det som skjer gjennom kataen er svært viktig, og erfaring fra kumite kommer godt med. Noe som gjelder begge veier. Det er alltid svært inspirerende å trene med, og se de beste. Det vil vi fortsette å gjøre i fremtiden også når det gjelder kata. De beste trenerne og de beste utøverne i verden. |
Mizuchi Karate Team
To av verdens beste utøvere i kata var i Stockholm samme helgen som NM gikk i Oslo. Vi hadde utøvere, ledere og foreldre der, og familien Skogland filmet alle deres kataer.
