Vendepunktet på motorsykkelturen er Split i Kroatia. Rett nord for Split, i landsbyen Srima, utenfor byen Vodice, ble vi boende 1 uke.

 

Det tidligere Mizuchimedlemmet, Mile Vukusic, bor i Srima. Her har han etablert seg med sin norske kone Marianne, og barna Marijana og Katarina. Han driver som foretningsmann, og har også leiligheter i sitt hus som han leier ut. For øyeblikket er hans nyeste prosjekt en restaurant han bygger på en del av tomten. 

Mile og døtrene hans trente i en årrekke i Mizuchi på begynnelsen av 90 tallet. En rekke av våre medlemmer har vært på besøk hos Mile gjennom årene, i dette nydelige området. Blant annet fikk Kim og Espen gratis opphold i en leilighet 1 uke her, i bryllupsgave av familien Vukosic, den sommeren de giftet seg.

Middag i Vodice

Et område som har flott skjærgård, og byen Vodice blir ofte omtalt som Kroatias Saint-Tropez. Yrende liv på barer og restauranter, nydelig havn, og priser som er en brøkdel av både Saint-Tropez og Oslo.

Fyrverkeri i Vodice

Mile har alle tenkelig kontakter, og vi har opprettet kontakt med kampsportfolk her som kan legge alt til rette for treningssamlinger hvis vi ønsker. Kroatia er en nasjon med både Europa- og verdensmestere i karate, og rangert som langt sterkere enn Norge.

Mile bygger restaurant på tomten

Jeg hadde også fått Kari og en del av familien til å møte oss hos Mile. De fløy nedover og ankom dagen før oss. Karis eldste bror Bjørn var en habil judoutøver, som blant annet viste oss fallteknikk i løpet av oppholdet. Vi tilbrakte 1 uke sammen, og Tine steg av sykkelen, og fløy sammen med dem tilbake til Norge.

Grillunsj på landet i Kroatia

Det må nevnes at mat og drikke holder så høyt nivå, at alle gikk opp en vektklasse i løpet av uken i Srima/Vodice. Min venn Bull (Per-Christian) og jeg fortsatte vår tur, og neste mål var å besøke vår venn Jack, eller Vladislav Flidr, som han heter, i Praha.

Vintesting på landet i Kroatia

Mile tester skinker i forbindelse med vintesting

Turen gikk nordover i Kroatia, forbi byen Zadar, hvor vi opplevde så kraftig vind at det holdt på å gå galt på en bro. Kraftige vindkast tok tak i oss og la oss nesten flate. Broer ble stengt for alt annet enn personbiler, slik at vi måtte kjøre store omveier grunnet kraftig vind. Denne vinden var den eneste gangen vi opplevde noe på vår kjøretur rundt i Europa, som skremte oss. Vi har kjørt Europa rundt en rekke ganger på motorsykkel, men lignende har vi ikke opplevd før.

Så gikk ferden via Zagreb, på flotte nye motorveier, gjennom Slovenia og Østerrike, for så via Wien, å kjøre til Praha. Rett over grensen til Tsjekkia kjørte vi oss skikkelig bort på den tsjekkiske landsbygda, og brukte 2 timer ekstra på bygda, før vi fant riktig vei til Praha.

Omsider, etter 1200 km på veien sankthansaften, ankom vi Praha på kvelden. Jack driver flere restauranter i sentrum av Praha, og er vår kontaktperson der hver gang vi er i Tsjekkia med våre karateutøvere. Det ble som vanlig et hjertelig gjensyn med Jack, som forøvrig skal reise til Kreta kommende lørdag.

Tsjekker i Praha med trike på vei til Sørøya i Norge for å fiske

Utenfor Den Gylne Tiger

Han skal til vårt faste sted for klubbens arrangementer, Chania, for å feriere der med sin sønn og venner, og besøke familien Stavroulakis, som har vært vertskap for klubben på Kreta ved flere anledninger.

Torsdag ettermiddag dro min venn Bull og jeg for å besøke Prahas mest kjente kneipe, «Den gylne tiger», som ble verdenskjent etter at den amerikanske presidenten Bill Clinton var der en gang han var i Praha.

Torsdag kveld hadde hele den tsjekkiske ishockeytroppen som vant VM denne våren, middag på den restauranten vi pleier å besøke hos Jack, på Vaclavski Namesti. Det hadde vi også, og det hele utviklet seg til å bli et lystig lag. Vi fikk en lengre samtale med en av verdens mest kjente ishockeyspillere, Jaromir Jagr. Han spiller for tiden i den russiske proffligaen, etter å ha blitt kjøpt opp av russerne fra NHL (National Hockey League). Definitivt den største idrettshelten i Tsjekkia i 2010.

 

Bull, Jaromir Jagr og Geir

I skrivende stund er vi altså i Praha. Etter å ha overnattet 2 netter i Praha tar vi fredag fatt på siste etappe opp til Kiel, og båten hjem til Oslo. Vi deler etappen i to, slik at vi har god tid på de siste 700 km. Dersom alt går bra på siste etappe, har denne 2 ukers turen vært en stor opplevelse for min venn Bull og undertegnede.

Vi var spesielt spente på første delen, som var retro 1975 og en årrekke i den tiden. Viareggio, byen i Italia hvor vi tilbrakte flere sommerferier i ungdommen, skuffet ikke. At min datter Tine ble med på denne delen av turen, og fikk oppleve dette, forsterket unektlig det hele for min del.

Etter planen skal vi altså ankomme Oslo søndag morgen, og da bærer det samme dag opp til klubben for å trene med Lennart Larsson hele resten av søndagen. Det tror jeg også blir en annen, flott opplevelse.