Så nær, så nær en finaleplass.

Det er små marginer i konkurransekarate.

I først kampen møtte Mikael en utøver fra Irland. En tøff kamp hvor det tippet begge veier hele tiden.

Etter ordinær tid stod det 3-3. De nye reglene sier ny kamp, med blanke ark, 1 min. Etter 1 min stod det 1-1, og det ble dommeravgjørelse. De 4 dommerne stemte 2-2, og denne gangen var marginen på vår side, da hoveddommer sin stemme til Mikael ga seier.

Men Mikael hadde fått kjørt seg, og fått en hard treffer på det ene øyet, som ødela noe av overblikket hans. I andre kamp møtte han Danmark, og her ble det igjen uavgjort, 0-0 etter ordinær tid.

I forlengelsen avgjorde Mikael med 2-0. I kvartfinalen møtte han Russland, og vant knepent 3-2. I semifinalen møtte han Serbia, og her ble det tap 0-2 etter en veldig jevn kamp. 

Mikael Amroun (Arkivfoto – Norges Kampsportforbund)

Dermed bar det til bronsefinale mot Montenegro, hvor det igjen ble knepent tap, 0-2, etter et jevnt oppgjør.

I og med at det er to bronsemedaljer i karate, så ble han nummer 5. Det var 28 utøvere i klassen.

Dessverre har Mikael ikke fått kjørt optimalt før dette mesterskapet, grunnet skade. Dette førte til at han var borte fra trening hele nest siste uke før mesterskapet.

Jeg synes han bar preg av dette, spesielt i form av dårligere timing, avstandsbedømmelse, blikk og at han virket usikker. Mikael har stort potensial, og dersom han får trent skikkelig, så tar han medalje ved neste korsvei.

Eirik Vandvik, Stavanger k.k. røk ut i første kampen, som var svært jevn. Hans motstander tapte senere, så dermed ingen rekval.