Atter en gang er det en fornøyelse for undertegnede å oppsummere årets konkurranseår, hvor vi igjen har vært Norges beste konkurranseklubb.

Det er aldri populært å skryte av seg selv. Videre er det unorsk å gjøre det.
Vi har en sterk etablert jantelov i Norge.
Jeg skal derfor ikke gjøre det, men nøye meg med å fastslå at våre konkurranseutøvere i år igjen har gjort klubben til landets suverent beste konkurranseklubb.

For ikke å skryte for mye videre, vil jeg bare konstatere det faktum at vi i senior NM tok 7 av de 10 gullene som ble delt ut. Kongepokalen tok Stian Bagroen.

Videre vil jeg så vidt nevne at vi i Nordisk mesterskap tok 2 gull og 2 sølv i individuelt.
Vi var dermed beste norske klubb der.

Til slutt vil jeg fastslå at vi på slutten av året ble beste klubb i junior NM, hvor vi kom hjem fra Stavanger med 10 gull, 4 sølv og 1 bronse. Bronsen kom i klassen hvor vi også hadde gull og sølv.
Dette er formidable resultater, og noe vi har all grunn til å være utrolig stolte av.

Jeg håper vi aldri blir blaserte, og ikke vet å sette pris på slike flotte resultater innen den idretten vi driver.

Dersom jeg skal trekke fram noen utøvere som har vist seg spesielt frem gjennom året, er det naturlig å starte med Stian Bagroen (24). For andre år på rad tok han Kongepokalen. En god internasjonal utøver som kan bli den første som tar medalje i EM eller VM.

Stian Bagroen

 

Lars F. Berrum (22) ble Nordisk mester, og utgjør en stor trussel for alle verdens beste.
Hvis han bestemmer seg for å satse skikkelig, kan det bli gøy.

Lars F. Berrum (Foto: Norges Kampsportforbund)

 

Caroline A. Thomassen (19), vant sitt første sr. Nordisk, og er en som kan nå langt hvis hun står på.

Caroline A. Thomassen i midten (Foto: Norges Kampsportforbund)

 

Mikael Amroun (17) er en spennende utøver, som har hevdet seg i alt han har deltatt på i år.
Kan bli verdensmester hvis han vil.

Mikael Amroun (Foto: Norges Kampsportforbund)

 

Kim André Werner

Kim A. Werner (17) er et treningsfenomen som mange kunne lære av. Han utvikler seg også veldig bra med repertoar, og har foreløpig kun stigning. 


Gitte H. Brunstad (17) er en fighter av de sjeldne. Ingen fighter slik med hjerte som Gitte.
Hvis hun etter hvert bruker sitt gode hode like bra, blir hun farlig for alle i verden.
Som resultatene gjennom året og ikke minst i junior NM viser, har vi en sterk gruppe også under 17 år.

I fjorårets oppsummering nevnte jeg flere av utøverne fra denne aldersgruppen.
Alle har gjort det veldig bra også i år, og det blir urettferdig å trekke frem noen spesielle.

Gitte H. Brunstad (Foto: Norges Kampsportforbund)

 

Jeg vil likevel trekke frem en av våre aller yngste, Matilde Bratli (11). Hun var i finalen i Svenske katapokalen, hvor hun tapte for en av de andre gode 11 åringene våre, Camilla T. Skaanes.

Matilde Bratli og Camilla T. Skaanes

 

Matilde er et stortalent i kumite, hvor hun har vunnet alt her hjemme. I Sverige vant hun Stockholm Open i november, hvor hun slo nettopp Camilla i kumitefinalen. Det var 26 utøvere i klassen. 14 dager før jr. NM slo hun utøveren som vant både kata og kumite i jr. NM, klasse 13 år. Matilde fikk ikke delta i jr. NM fordi hun var for ung. For øvrig slo hun i regionsstevnet også finalisten i kumite i jr. NM.

Matilde innehar et usedvanlig talent både fysisk og mentalt.
I sin aldersgruppe tør jeg påstå at hun er i verdensklasse. Liten og spe, men med en fantastisk teknikk og tøff som få. Dersom den indre flammen fortsetter å brenne, kan hun bli i verdensklasse som eldre også.

Grunnene til at vi gjør det så sterkt i konkurranser er flere.
I hovedsak dreier det seg om at klubben ønsker å satse tid, krefter og økonomi på konkurranser. Dette er et uttalt ønske, og ligger i bunn av suksessen.
Vi har også et erklært forhold til at vi ikke ønsker å begrense oss til kun å delta i vår stilarts arrangementer, men å måle krefter mot alle stilarter som konkurrerer innenfor reglementet til World Karate Federation (WKF) og Norges Kampsportforbunds (NKF) karate reglement.

Dette gjør at vi kan dra overalt, hele tiden, dersom det var ønskelig, å konkurrere, fordi det er WKF og deres regelverk som representerer karate i den offisielle karateverden.

Videre har vi en trenerstab som oppmuntrer og støtter opp rundt dette.
Vi har etablert en treningskultur som gjør at de unge som ønsker å satse, får muligheten til dette, gjennom tilrettelagte treninger.
Til slutt har vi gjennom vår klubbstruktur muligheten til å organisere alt på en så profesjonell måte som mulig ut fra beskjedne forutsetninger.

I 2008 hadde vi utøvere som deltok i 24 stevner i utlandet. Dette er rekord for vårt vedkommende, og resultatene gjenspeiler satsningen i forhold til andre norske klubber.
I tillegg har vi matchet internasjonalt i Scandinavian Open og på den internasjonale matchingen i Oslo i august.

Nasjonalt og regionalt har vi deltatt i 10 stevner i 2008.
Det blir for omfattende å gå inn på alle de gode resultatene her, så jeg viser til alle de fyldige reportasjene styret har lagt ut fra alle stevnene på siden her i løpet av året.

Hvordan skal vi så bli enda bedre, og igjen løfte oss opp på medaljenivå i EM og VM?
Dette er ikke enkelt å besvare.
Vi har trange lokaler, som gjør at vi må begrense oss en del.
Våre klubblokaler inneholder dårlige treningsforhold når det gjelder styrketrening.
På den andre siden er det noen muligheter for å utøve dette i klubben, slik at det egentlig kun er fantasien og mangel på glød som setter begrensninger.

Kvaliteten på treningene og treningspartnere er høy, men vi kan sikkert heve kvaliteten.
Likevel tror jeg ikke vi kommer opp dit uten at utøverne har den indre flammen.
Dersom vi har en eller flere utøvere med skikkelig indre flamme, vil disse kunne kjøre så hardt at løftet opp på medaljenivå i EM og VM vil være mulig.

Det vi har utrettet i år er tuftet på flott innsats fra en del utøvere ut fra forutsetningene, men vi er nødt til å ha enda sterkere indre flamme hos enkelte for at de skal kunne skape et grunnlag som er så godt at de kan ta medaljer i EM og VM.

Utøverne blir stadig profilert gjennom artikler på denne siden, samt i andre media.
Jeg ønsker derfor i årets oppsummering å henlede oppmerksomheten på teamet som står bak utøverne i landets beste klubb i 2008.

De fleste innen konkurransemiljøet i Norge vet at undertegnede er hovedpersonen bak utøverne i klubben, men jeg har et solid team rundt meg, som de færreste utenom klubben vet noe særlig om. Fordi vi har mange lesere utenfor klubben vil jeg her benytte anledningen til å skrive noe om disse.

Geir Hjerpaasen, Tormod Evensen, Anthony K. Bratli og Mikael Ek

 

Min nestkommanderende er Tormod Evensen. Han stepper nesten alltid inn for meg i klubben når jeg er ute og reiser, i tillegg til at han har faste treninger to ganger i uken med både konkurranseutøvere og tradisjonelt trenende.
Slik har det vært de siste 10 årene.
Han er også delaktig i landslagets talentutvikling og regionssamlinger på Østlandet.
En solid støttespiller som i fjor ble utnevnt til klubbens andre æresmedlem etter å ha instruert i klubben i 21 år.

Geir V. Henriksen, sensei Keiji Tomiyama og Britt Haavaldsen

 

“Det står alltid en kvinne bak” sier et gammelt visdomsord.
Hos oss er kvinnen Britt Haavaldsen.
Britt bidrar med mye mer enn noen andre i vårt trenerteam.
Britt er instruktør for et av våre barnepartier.
Britt er også med på de fleste stevner og filmer alle våre utøvere.
I etterkant av stevnene lager hun en dvd til hver enkelt utøver, flott redigert.
Britt gjør også masse arbeid rundt våre arrangementer i klubben, som mangler sidestykke.
Videre gjør hun mye administrativt arbeid og er en særdeles klarsynt og positiv person med en stå på vilje som er smittsom.
Som leder av klubben er jeg glad for, og stolt over, å ha en slik person ved min side.

Mikael Ek er den neste jeg vil trekke frem.
Mikael er instruktør og styremedlem.
Han stepper inn der hvor det mangler instruktører av forskjellige grunner.
Man ser og hører ikke mye til ham, men han er en person med mange gode kvaliteter.
Nok en person på lik linje med de andre, som aldri sier nei uten at han virkelig må.
De som har fulgt med litt, har sett at han de siste årene svært ofte er å se som assisterende coach på stevner.

Den neste jeg vil trekke frem er Anthony K. Bratli.
Han instruerer barneparti hver uke, og er klubbens materialforvalter.
I tillegg sørger han for at det kommer inn en del sårt trengte sponsorpenger.
Travelt opptatt som han er, skal det likevel mye til for at han ikke stiller opp.
Deltar også som coach.

Rasmus Verlo

Videre vil jeg ta med Rasmus Verlo, som instruerer og stiller opp nær sagt når som helst og hvor som helst. En positiv og konstruktiv person som alltid er å regne med.
Er ofte med i vårt støtteapparat.

Til slutt vil jeg nevne Geir Hjerpaasen.
Tidligere landslagsutøver og Norgesmester, som ofte stepper inn for meg som instruktør for konkurranseutøverne når jeg er borte.
En assistent som kan faget kumite svært godt.

Jeg kunne liste opp flere, men dette er de personene som deltar mest i arbeidet rundt våre konkurranseutøvere.

Til slutt vil jeg runde av med en rangering av de norske klubbenes nasjonale medaljefangst gjennom året. De 2 stevnene som legges til grunn i min rangering, blir senior NM og junior NM. For meg blir dette listen over de 3 beste konkurranseklubbene i Norge i 2008.

1. Mizuchi karateklubb, med 7 gull i sr. NM og 10 gull i jr. NM.

2. Troll karateklubb, med 1 gull i sr. NM og 3 gull i jr. NM.

3. Stavanger karateklubb, med 1 gull i sr. NM og 2 gull i jr. NM.

Som hovedtrener er jeg stolt og glad for at våre utøvere har gjort det så bra som de har.
Det skal vi glede oss over når vi nå går julen og et nytt år i møte.
Etter hvert skal vi erkjenne at 2008 er historie, og forsøke å bli enda bedre i 2009.

Jeg ønsker alle våre lesere en trivelig Jul og de beste ønsker for det nye året.