Mile Vukusic er en tidligere Mizuchi elev som forlot Norge og vendte tilbake til sitt opprinnelige hjemland, Kroatia. Geir V. Henriksen dro for å besøke ham.

Mile var ikke bare Mizuchi elev, han var kollega og venn gjennom mange år i Norge. Kroat av opprinnelse, som traff Marianne fra Norge i Vodice, noen mil nord for Split.

Mile ble med Marianne til Norge, giftet seg med henne, begynte å jobbe, og fikk to døtre etter hvert.  Mile, en stor kraftig kar som hadde drevet mye idrett, begynte å trene i Mizuchi. Etter en del års trening innehadde han brunt belte.

Etter å ha kjent ham i en årrekke, skjønte jeg at lengselen etter røttene begynte å slite i ham. Etter å ha kjøpt tomt i Srima ved Vodice, begynte han å bygge. Derfra, til det å levere inn drosjebevilgningen og selge alt, tok ikke lang tid. Med full støtte fra Marianne og jentene tok de skrittet fullt ut. Nå jobber han med salg og utleie av leiligheter, samt transport av turister.

 

(f.v.)Geir, Kari og Mile Foran Vannfallene i Krka

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 Marianne er kontorsjef for ham, mens eldste datteren driver frisørsalong og har sin yngre søster i lære.

Etter å ha holdt kontakten siden de flyttet i 2000, var det på tide å besøke dem i deres nye hjem.

Kari og jeg dro sammen med tidligere internasjonale dommer og grunnlegger av Daruma karateklubb, Robert Berg og hans kone Mona, ned for å treffe familien Vukusic og Kroatia.

Balkan og sydlandsk blod borger for en gjestfrihet og oppofrelse overfor venner vi nordmenn må erfare for å forstå.

Vi ble mottatt som ambassadører for Norge og fraktet og traktert etter alle kunstens regler.

Denne delen av Kroatia har fjorder og skjærgårder som overgår alt jeg har sett i de ca. 70 landene jeg har sett, inklusive Norge. Og vi ble vist rundt.

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter å ha gjennomgått en nyreoperasjon, var også toaletter noe jeg studerte inngående, og jeg har aldri vært i et område med så mye rene og strøkne toaletter før.

Mile tok oss med til nasjonalparken Krka, hvor vi tok båt inn for å se på nydelig flora, gamle bygninger, den spektakulære fossen og nydelig natur.

Miles venner ble våre venner og hadde det vært nødvendig ville de ha ofret armen sin for oss.

Roberts kone Mona fylte 50 år mens vi var der nede, og natten før dro vår faste kelner ut etter jobb kl. 02.00 om natten, for å sanke spesielle skjell som han tilberedte hjemme hos Mile til lunsj dagen etter. Han hadde forstått at Mona elsket skjell og muslinger. På kvelden ble Mona så behørig feiret av både internasjonale og kroatiske bekjente, at denne dagen glemmer hun nok aldri.

I og med at dette ligger ved sjøen, var de spesielt gode på havets delikatesser, men generelt hadde de meget god mat og veldig god service.

 

Fingerskjell og hvitvin til lunsj, kokken med caps. Innerst til v. Marianne og Mile.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi hadde også møter med karatefolk der nede, og det er mest shotokan i Kroatia.

Kroatia har jevnlig tatt medaljer i internasjonale mesterskap, og fikk nylig europamester i kata kvinner.

Vi hadde en fantastisk uke sammen med Mile og familien, og jeg fikk bekreftet at valget de gjorde for noen år siden var helt riktig.

Mile bestyrer nå nesten 100 sengplasser i meget gode leiligheter, og oppfordrer flere Mizuchi folk til å ta kontakt gjennom undertegnede, så ordner han med alt der nede til meget Mizuchi vennlige priser.

Jeg slutter meg til hans oppfordring om å benytte seg av tilbudet, og kommer garantert til å gjenta besøket, kanskje med en stor Mizuchi gjeng på sommerleir.