I forbindelse med jr. NM sist helg, ble jeg overrasket av representanter fra Bærum kommune med tildeling av Bærum kommunes “idrettens ildsjelpris 2006”.

Dette er en pris som alle som driver innenfor frivillige organisasjoner og idrett, vet henger svært høyt. Det var derfor en stor ære og glede for meg å motta denne prisen. I tillegg ser jeg det selvfølgelig som en anerkjennelse av det en har gjort for idretten gjennom årene, og en flott oppmuntring.

 

Geir er glad og stolt på klubbens vegne

 

Det finnes utrolige mange ildsjeler innenfor idretten i Bærum og over det ganske land.

Bærum kommune forsøker kontinuerlig å oppmuntre til idrettsarbeid, og prioriterer støtte til idretten, selv i tider hvor kommuneøkonomien er hardt presset. Ordføreren uttrykker også ofte hvor viktig dette idrettsarbeidet med barn, unge og eldre er både for folkehelsen og samfunnsmessig.

Dette har gjennom en lang årrekke, som innbefatter hele forrige århundre, ført til at kommunen er en av de beste i landet på både toppidrett og breddeidrett.

Som idrettsleder har jeg alltid blitt møtt av våre kontaktpersoner i kommunen med en svært positiv innstilling. Man har alltid vært løsningsorienterte og positive, på en måte som har gjort at vi som et lite idrettslag alltid har følt at vi er viktige selv om vi ikke tilhører de tradisjonelle norske idrettene eller de største idrettene. Det var dette som i 1985 førte til at vi fikk treningslokaler der vi er nå, noe som definitivt har bidratt sterkt til at vi kan drive så bra som vi gjør. Jeg har derfor i alle år hevdet at kommunen og Bærum idrettsråd er våre viktigste støttespillere. Dette har i sin tur ført til at jeg har fortsatt mitt virke for idretten år etter år med en følelse av solid støtte i ryggen.

Dette takker jeg for og håper kommer til å fortsette.

 

Geir mener noe…om noe….til noen…..

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I Mizuchi karate klubb har jeg gjennom de snart 30 årene jeg har ledet klubben, hatt hjelp og støtte av samvittighetsfulle og positive frivillige.

Dette har vært fundamentet for driften av klubben og er fundamentet for norsk idrett.

Den første viktige støtten for meg da jeg som 23 åring i 1977 stiftet klubben, var min avdøde venn og mentor, Tor H. Nilsen. Senere har viktige personer for klubben vært Bjarte Grambo, Harald Ranum og Bjarne Evensen. Nevnes bør også Pål Ødegård, som hadde hovedansvaret for nye barn i klubben gjennom en periode på nærmere 20 år.

 

I dag er det fortsatt personer i klubbsystemet på trener og ledersiden, som har vært der siden 70 tallet.

Johs. Strenge Næss, Geir Lundahl, Eirik Hjerpaasen og Tormod Evensen, er navn som bør nevnes i denne sammenhengen.

Samtidig er det nye personer som hjelper til med nye impulser, men med den samme “gamle” samvittighetsfulle og positive innstillingen. Personer som tar av sin egen fritid for å gi noe til andre. Her vil jeg gjerne trekke frem Britt Haavaldsen, Rasmus Verlo, Runar Storeide, Jarle Myrvold og Anthony K. Bratli. Personer som har kommet inn de senere årene som friske pust med entusiasme og stå på humør, og som trår til når det er behov. Jeg håper de blir i mange år fremover.

 

Geir Instruerer barneparti

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg har på slutten av denne artikkelen lyst til å slå fast at det står en sterk kvinne bak, og takke henne.

Dersom noen skulle finne på å tro at undertegnede er en usedvanlig ildsjel, så hadde det aldri vært mulig uten Kari E. Finstad Henriksen.

Nå var hun ikke ukjent med hva idrett kunne bety for en familie, da hennes eldre bror Bjørn Finstad var den lokale fotballscoringsmaskinen og i en årrekke den store helten i Bærum sportsklubb.

Likevel, med en mann som var selvstendig næringsdrivende døgnet rundt og klubbleder, klubbtrener, forbundstyremedlem, stilartslandslagstrener, nasjonal og internasjonal representant i styre og komiteer, dommer, landslagsutøver, landslagstrener og hadde jakt som hobby, var det helt nødvendig at hun var villig til å ofre seg, for å prioritere hjem, mann og barn for at dette skulle være mulig. Med to små døtre som etter hvert også ble sterkt engasjert i karate, med til sammen 69 NM gull, måtte det en usedvanlig kvinne til for å kunne holde denne familien sammen og fungerende. Denne kvinnen har lykkes med dette.

Åpent hus med både organisert og fri flyt av venner og ungdommer rundt Karis middagsbord er blitt et begrep blant de som kjenner oss.

For ikke å trette ut eventuelle lesere med flere detaljer, vil jeg bare konstatere at uten Kari, ingen idrettens ildsjelpris til undertegnede.

Takk Kari!

 

Avslutningsvis vil jeg si at når man kveld etter kveld og helg etter helg, ofte før sola har stått opp, er på vei til idrettsarrangementer, så er man vel enten dum eller gal. Jeg er nok mer eller mindre begge deler, men jeg synes fortsatt jeg får så mye tilbake, at det er verdt det.

Dessuten, den største gleden for meg er å oppleve andres glede når jeg gir noe.

 

Geir er glad og stolt på egne vegne. Foto: Aslak A. Nilsen