Bra innsats av våre, selv om det i dette sterke selskapet ikke ble noen medaljer. Positivt at Espen og Kim gjorde det såpass bra etter å ha slitt med å kunne få trent skikkelig på grunn av skader. Stian Bagroen valgte å bli hjemme etter et dødsfall i nær familie. 

Avreisen til Paris og French Open fikk en trist start fredag.

Stian fikk beskjed om at hans far plutselig døde fredag formiddag. Stian valgte derfor å bli hjemme hos familien da vi andre dro sammen med resten av landslaget til Paris. Alle følte med Stian og familien, og kondolanser ble overbrakt.

 

Da vi ankom hallen fredag kveld for å registrere og veie inn, fikk vi de første signalene på det som denne gangen var et kaos av et gigantstevne. De hadde forandret på opplegget og registrering/veiing ble kun foretatt på det offisielle hotellet et annet sted i Paris. Vi måtte derfor vente til lørdag morgen. Da vi ankom hallen lørdag morgen fikk vi beskjed om at vi ikke fikk delta da de ikke hadde mottatt noen påmelding fra Norge. Etter at vi la frem fakser og kvitteringer på disse, ble vi innlemmet i trekninger og fikk lov til å delta.

Det var 45 påmeldte nasjoner og langt flere utøvere enn de hadde lagt opp til.

Det ble derfor store forsinkelser og et usedvanlig vanskelig kaos for både utøvere og coacher i to lange dager.

Espen Skretting

Espen var først ut av våre to utøvere i – 75 kg. Det var 51 utøvere i hans klasse, og Espen hadde w.o. i første runde. I andre runde møtte han en italiener. Espen hadde god kontroll på motstanderen og vant greit 5-3. I åttendelsfinalen møtte han en tysker som han ikke fikk tak på og tapte 0-3. Tyskeren tapte senere, men tok bronse i klassen.

I åpen klasse med 96 utøvere, som startet rett etterpå, møtte Espen igjen den samme tyskeren. Denne gangen hadde Espen bestemt seg for revansj, og en litt annen taktikk. Dette lyktes han bra med, og tok ledelse 6-4 da det gjenstod 2 sekunder av kampen. Han bestemte seg da for å rygge ut av området og ta straff og et poeng til tyskeren, for å vinne 6-5. Problemet var bare at sekretariatet ikke startet klokken, og Espen fikk 6-5 og det gjenstod fortsatt 2 sekunder. Dermed kunne ikke Espen rygge ut mer, og tyskeren fikk inn en scoring som ga 6-6. Vi protesterte mot tidtakingen, men det hjalp ikke, det ble encho sen(sudden death), hvor tyskeren avgjorde til sin fordel. Han tapte senere og Espen var ute.

 

Kim F. Henriksen

Vår andre utøver var Kim i – 53 kg. Det var 30 utøvere i klassen, og Kim hadde trukket den franske favoritten. Kim gikk ut og tok respektløst ledelsen 1-0. Etter dette ble hun litt halvveis, og den franske jenta scoret jevnt og trutt og vant til slutt 5-1. Kim var absolutt med, men var ikke god nok.

Den franske jenta gikk senere til finalen og vant klassen. Kim fikk rekval., hvor hun møtte en tysk utøver som hun tapte for i Dutch Open i fjor. Denne gang ville Kim ha revansj, og i encho sen etter 1-1, hadde Kim marginene på sin side og vant. I kampen om å komme til bronsefinale, møtte Kim en sterk kanadisk jente, som Kim ikke fikk tak på, så det ble tap 0-3 på Kim og 7. plass.

 

Av de andre norske var det Sveinung Byberg i – 70 kg som gjorde det best. Han tapte på håret sin semifinale, etter å ha fightet veldig bra og vunnet 4 runder i klassen med 51 utøvere. I bronsefinalen var nok luften gått noe ut av ballongen, så det ble tap her. Også Geir M. Brastad gjorde det bra i + 80 kg, hvor det var 56 utøvere. Her ble det 7. plass på Geir Magne.

 

Bra innsats av våre, selv om det i dette sterke selskapet ikke ble noen medaljer. Positivt at Espen og Kim gjorde det såpass bra etter å ha slitt med å kunne få trent skikkelig på grunn av skader. Vi jobber videre og håper skadene og innsatsen bedrer seg ytterligere. Da kunne det i så tilfelle bli enda mer spennende fremover.