Etter en turbulent høst rundt landslaget og Mizuchi k.k., har alle parter blitt enige om at vi må prøve å løfte norsk karate sammen.

Den nye ledelsen i kampsportforbundet og avd. Karate, har sammen med landslagsledelsen tatt initiativ til å få til et mer konstruktivt samarbeid med Mizuchis trener Geir V. Henriksen.

Henriksen har på våre sider gitt uttrykk for at han ønsker dette, og har sagt seg villig til å prøve dette.

Dette har ført til at Henriksen i første omgang skal reise som coach for juniorlandslaget til British Open i januar, og til Jr. EM i februar.

I England skal Henriksen coache sine 3 Jr.landslagsutøvere samt de 2 utøverne fra Stavanger.

I Jr. EM er det planlagt at landslagssjef Sveinung Byberg skal coache de 2 utøverne fra Stavanger, mens Henriksen coacher de 3 fra Mizuchi.

Landslagsledelsen vurderer også å sende et par kadetter(16/17 år).

 

Om dette samarbeidet skal bli kortsiktig eller langsiktig, blir nå opp til partene. Vi tror ikke på de store resultatene på kort sikt. Dertil er idretten for stor og konkurransen for hard.

Men vi tror dette samarbeidet vil være med på å få mer ut av de beste utøverne i landet. Når vi også vet at Henriksen har hatt et nært samarbeid med forbundets ungdomslandslagssjef, Nils Petter Wold, i flere år, har vi tro på at forbundets nye linje vil bære frukter på lang sikt.

Geir V. Henriksen gir instruksjoner under graderingsleiren, lesterudhallen des. 2004 Foto: Runar Storeide

 

 

 

Vi spurte Henriksen om han hadde noen tanker om hva mer som burde gjøres?

 

– Nå har forbundet to av landets mest engasjerte trenere på laget. Det finnes sikkert flere der ute, som med fordel også burde innvolveres i sterkere grad enn det som er tilfelle nå.

Jeg lanserte for en tid tilbake tanken om en trenerpool, som bestod av trenere regionalt, som burde følge de som ble tatt ut fra regionen til internasjonale stevner. Argumentet imot var økonomi. Dette er selvfølgelig alltid et leit argument, men kunne kanskje løses gjennom en lignende kostnadsfordeling som det er for utøverne idag. Forbundet skyter inn en del, trenerens/utøverens klubb en del. På denne måten kunne man gjennom et mer utvidet samarbeid kanskje skape mer entusiasme og interresse for landslaget.

 

I landslagsledelsens/sportssjefens regi burde man kanskje samle trenerne i landet til trenerseminar, hvor man kan utveksle erfaringer og lære av hverandre. Kanskje kunne man ta lærdom fra dommerkomiteen som nesten hvert år innviterer en av verdens største kapasiteter på området.

Det er alltid noe å lære, uansett hvor lenge man har vært med, avslutter Henriksen.