Det har i lengre tid pågått en diskusjon på våre diskusjonssider vedrørende kritikk og tilbakemeldinger. Noen har ment at vi ikke burde vært så kritiske, og at formen på vår kritikk ikke har vært riktig, mens andre har vært enige i det vi har kritisert forbundet og landslagsledelsen for.

Uansett, idag er våre utøvere på vei til VM i Mexico, uten å ha fått med seg coachen sin, uten svar på sitt brev, men med et krav på en egenandel på kr. 4500.-.

Styret i klubben har heller ikke mottatt noe svar på sin henvendelse til landslagsledelsen, sendt i begynnelsen av oktober.

Dette er bare nok et eksempel på at de som sitter med ansvar og makt i karate og kampsportforbundet, ikke er seg sitt ansvar bevisst, og at makt er noe man bør forvalte med stort omhu.

Vi som har vært med siden ”tidenes morgen”, kan ikke huske å ha opplevd maken til arroganse og udugelighet, som i perioden etter at sportssjefen ble innsatt i sin rolle. Vi kan selvfølgelig ikke snakke for de andre avdelingene, men for oss som er sterkt engasjert i karate, er dette sterkt demotiverende.

 

Rundt om i klubbene forsøker man så godt man kan å dyrke alle sider av det å skulle drive en karateklubb. For noen år siden steg interessen for å delta i konkurranser til høyder den ikke hadde vært på før. Nå ser vi dessverre at deltagelsen bare synker for hvert år. Katadelen blir overhodet ikke satset eller tatt vare på i det hele tatt, fra forbundets side. For første gang i et junior NM ble hverken lagkata for kvinner eller menn, samt kata kvinner junior, avholdt ! Det blir pinlig å snakke om budsjettet rundt kata, for noe landslag eller opplegg for dette finnes ikke!

 

Tidligere har jeg skrevet mest om våre egne erfaringer med sportssjefen. Likevel har vi vært pinlig klar over alt det andre som har blitt dårligere i kjølvannet av denne famøse ansettelsen, ihvertfall for karate. I tillegg viser han liten forståelse for sporten, og organiseringen av denne, og dermed bidrar han ikke med noe særlig rent faglig.

 

Han har heller ikke satt igang prosjekter eller organisert karate som toppidrett i riktig retning, etter min mening. Opp igjennom årene har landslagsledelsen vært de som har samarbeidet med klubbene om å få frem kommende stjerner, og så pusset disse stjernene, slik at de har begynt å skinne.

 

Vi har aldri tidligere hatt en heltidsansatt sportssjef til å styre og supplere dette arbeidet. Nå har vi en heltidsansatt sportssjef, som ikke har noen plan eller opplegg for dette, i hvert ikke noe som er kommunisert utad!

 

Får vi overhodet noen internasjonale stjerner i norsk karate i nærmeste fremtid, er dette kun et resultat av det som gjøres i klubbene rundt omkring. Når da landslagsutøvere og klubb retter en henvendelse som sportssjefen burde ta tak i, så er han ikke engang istand til å sørge for at vi får et svar ! Etter min mening må det være lov å stille seg spørsmålet, hva skal vi da med denne heltidsansatte sportssjefen ?