Bærums Verk 20.02.04

 

Dag Jacobsen, en katastrofe for norsk konkurransekarate ?

Mange vil spørre seg, hvem er Dag Jacobsen ? Jeg skal her forsøke å svare på dette.
  Dag Jacobsen er ansatt som sportssjef i Norges kampsportforbund. Han er dermed den sportslig ansvarlige for alle de forskjellige avdelingene av forbundet. For karate betyr dette at han blant annet er sjefen til landslagstreneren.
 Han har minimal greie på konkurransekarate. Han har de siste par årene overvært noen stevner. Likevel er han den øverste sportslig sjef for norsk konkurransekarate. Dette skulle jo tilsi at han burde være svært proffesjonell, eller opptre svært profesjonelt, i og med at han også hever full lønn i sin stilling.
 Vi har da også sett at han krever at utøvere som vil være aktuelle for landslaget i karate, bør trene 2-3 ganger om dagen, regne med å legge ut titusener av kroner i året, og være villig til å forsake skole, jobb og venner. Med andre ord, være proffesjonelle som ikke får betalt, men må betale for det på flere måter.
Rent økonomisk må de stort sett betale 50% av det det  koster å reise med landslaget.
På den annen side vil jeg senere vise at landslagets opplegg på utenlandsreiser er mye dyrere enn nødvendig, stort sett på grunn av sportssjefens dårlige planlegging. Planlegging og dermed tidlig bestillinger av fly og hotel til de beste prisene, må være et minimum av hva vi kan forlange av en sportssjef.

At utøverne bør trene og satse hardt er jeg enig i, vår klubb har tross alt foret landslaget med utøvere i 20 år, så noe vet vi om den saken.
Men når Dag Jacobsen selv samtidig presterer følgende rekke av uprofesjonelle brølere bare i løpet av det siste halvåret, må det være lov å stille spørsmålet i overskriften :

1. British Open i sept., landslagstrener Jarle Sorken hadde ikke anledning til å følge landslaget. Stein Rønning fra Stavanger tilbød seg å reise som coach. Dag Jacobsen ignorerte henvendelsen og sendte som det eneste laget i mesterskapet, Norge, uten coach. Undertegnede ble av utøverne bedt om å være coach, fordi jeg var der for klubbens utøvere. Det burde ha vært minst en coach til, på 5 matteområder. Ønsket sportssjefen å spare penger ?
Landslagets opplegg var så og si identisk med vårt, men kostet 100% mer.
Vi hadde planlagt og bestilt i god tid.

2. US Open i begynnelsen av januar 2004. Jarle Sorken trakk seg som landslagstrener med virkning fra 1.desember 2003. Landslaget ble sendt til US Open, som foregår på 9 matteområder, med en coach som selv skulle konkurrere. Coachen ble enig med meg om at det var best at jeg coachet han og alle de jeg rakk over, og at han fokuserte på å være utøver. Selvfølgelig var det ikke mulig å rekke over alle, det burde vært minst to coacher til.
Dag Jacobsen var med. Ønsket sportssjefen å spare penger ?
Landslagets flybilletter var 35% dyrere enn våre pr. pers. Planlegging ?

3. Midt i januar. Dag Jacobsen forhåndsuttar utøvere til EM for seniorer i mai, rett før de ansetter ny landslagstrener, istedet for å overlate dette til den nye landslagstreneren ! Han begrunner det tidlige uttaket blant annet med at det tar så lang tid å få visum til Russland. Alle spør seg om han ikke bør avvente og se om de kriteriene han selv har satt opp blir oppfylt, nemlig medalje i Dutch eller Italian Open i mars og begynnelsen av april. Billetter og hotel kan jo reserveres for et ekstra stort anntall, for så å konkretiseres, avbestilles, etc. mye senere.      Pr. 20. februar er det ennå ikke søkt om visum for noen.
Jeg spør, hva er det mannen driver med ?

                     
4. British Open for juniorer i slutten av januar. Fremdeles har ikke Dag Jacobsen som sportslig ansvarlig  fått ny  landslagstrener på plass. Fire unge juniorer i et stevne med 25 nasjoner, på 5 matter, uten coach igjen. Dag Jacobsen hadde ikke tatt kontakt med noen av klubbenes coacher, før vi kom til England, hvor han ber meg om å være coach for landslaget også. Utøverne må igjen ty til meg for hjelp. Jeg er ikke veldig imponert over sportssjefens planlegging og opplegg for landets unge talenter. Desverre fikk jeg ikke coachet Espen Skretting og Steffen Larsen, da disse gikk samtidig med Stian Bagroen. Espen og Steffen røk ut, mens Stian vant hele stevnet. Om det skyltes mangel på coach blir spekulasjon, men det burde ha vært minst to coacher.
Ønsket sportssjefen å spare penger ?
Dag Jacobsen var med.
Landslagets opplegg for fly og hotel var igjen 100% dyrere per pers. enn vårt, for samme antall dager.

5. Junior EM i midten av februar. Fire juniorene blir sendt til EM med en coach, med det resultat at to av dem ryker ut i kamper hvor coachen er opptatt med å coache en av utøverne, mens andre er alene på matten og må gå uten coching. Skandale er det eneste dekkende ordet. I løpet av de 29 årene jeg har vært på den internasjonale arenaen, kan jeg ikke huske å ha sett utøvere i EM eller VM kamper uten coach.
Forøvrig ble det bronse på utøveren som fikk coaching.
Dag Jacobsen var med.

Det siste jeg vil ta opp, er at Dag Jacobsen går inn for at en aktiv utøver på landslaget også skal være landslagstrener. Denne utøveren har sagt at han ønsker å satse for fullt på sin egen karriere til og med EM på hjemmebane i Stavanger i 2006. Etter min mening burde denne utøveren ha fullstendig fokus på dette, og ikke styre med en landslagstrenerstilling og måtte ta ut seg selv og håndtere masse andre ting, i tillegg til full jobb og små barn.
At Dag Jacobsen går inn for en slik løsning finner jeg helt uproffesjonelt av en sportssjef.
Nå har Dag Jacobsen fått det som han vil her også, og utøveren er nå også landslagstrener !
 Vi får bare håpe at den nye landslagssjefen ikke blir dårligere utøver som følge av dette opplegget som er blitt valgt. Han er tross alt et av våre største seniorhåp, og greier han oppi alt dette å innfri, skal han ha all ære av det.
Klarer noen av de andre utøverne å ta noen internasjonale medaljer, skal både de og klubbtrenerne ha all ære av det.

Dag Jacobsen har sikkert vært en god person for tae kwon do, og det er nok der han har hjertet sitt, men for norsk konkurransekarate har han så langt vært en katastrofe. Det eneste vi kan håpe på nå, er at Dag Jacobsens rolle blir minimalisert til administrative ting han kan håndtere, og at den nye landslagssjefen får lov til å være en reell sjef i forhold til alt det en landslagssjef for karate bør få lov til å styre. Da er det fortsatt håp.

Geir V. Henriksen